RSS Feed

Tag Archives: Peppes

Nyttårscruise baby! 🥂

Posted on

Den 30.desember satt Christian og jeg på toget på vei til Oslo. Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt på nyttårsaften. Det sto mellom London og et nyttårscruise med DFDS-Seaways. Etter at Christian satte opp et reisebudsjett, fant vi ut at det ville bli billigere å dra på mini-cruise. Det kostet 6204 kr til sammen. Det var slettes ikke så ille.

Kjekt når middager og frokoster er inkludert 😍.

Klar for nye eventyr.

Fint med sol og dis. 

Togturen var koselig ❤. Da vi var fremme i hovedstaden, hadde vi tid til å stikke innom Neo Tokyo og Outland.

Iron Man.

Jeg kjøpte ikke noe på Outland, og bare Pocky på Neo Tokyo.  Jeg visste at jeg kom til å bruke nok penger på turen.

Solnedgangen på vei til Vippetangen. 

Vi sjekket inn, gikk ombord i båten og fikk utdelt nyttårs-programmet. 

Vi tok heisen opp til lugaren vår. Den var ikke særlig luseriøs, men vi skulle ikke være der så mye uansett, så det gjorde ikke noe. Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. Kjekkasen min 😍.Dette var et utrolig godt måltid.
Etter maten var vi en tur innom Sea Shop. Brukte en del penger der. Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Vi tok også turen innom boblebad/spa-avdelingen. Jeg hadde lyst til å drikke bobler i boblene, men det var dessverre ikke lov på denne båten.  Det var visst på Queen of Scandinavia man kunne gjøre dette. Typisk. Ikke var det noe kasino på båten heller. Lurer på om det er det på den andre. Etter at vi hadde plasket litt rundt, ordnet vi oss og gjorde oss klare til middagen. Vi hadde litt tid å slå ihjel, så vi slo oss ned i baren og bestilte oss noe å drikke. Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil.

Båt-selfie. 

Vi drakk opp drinkene våre og vandret inn på 7 Seas.

Forretten.

Dette var veldig godt. 

Ettersom både Christian og jeg hadde tatt en sjøsyketablett, var vi veldig trøtte. Vi endte derfor opp med å legge oss tidlig.  Vi fikk ikke engang med oss kvelds-showet på båten. Vi var derimot relativt klare for å stå opp tidlig dagen etter for å få med oss frokosten før vi skulle i land. Den var digg. Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.

Altså, hvis ikke dette er vakkert, så vet ikke jeg. Sol, hav og vindmøller i skjønn harmoni. Ikke så bra for fugler da, men prøver å ikke tenke på det nå. Det legger liksom en aldri så liten demper.

Det var ganske mye sjø under middagen dagen før, så jeg er glad vi tok tablettene.  Hadde vært kjipt å være kvalm. Vi kom oss i land i Danmark, og kjøpte oss biletter til shuttle-bussene. Det er et godt stykke fra kaia til sentrum. Vi hadde planer om å få med oss en god del. Jeg var veldig energisk. Ettersom Tivoliet ikke hadde åpnet enda, var vi en tur innom Hard Rock Cafe. Der kjøpte jeg et smykke og et glass Prosecco.  Christian kjøpte øl.
På en vegg i nærheten av Tivoliet.

Dette var ikke feil 🍾.

Denne var søt 🎅.

Noe av det som hang på veggen 😍.Mer veggpryd.Har tilhørt Lady Gaga .

Dette minnet oss om den første Avengers-filmen (“What is Shawarma?”)

Tivoliet var endelig åpent, og vi stilte oss i kø. Ettersom jeg ikke er noen stor fan av skumle karuseller, kjøpte vi bare for inngang uten “dødsmaskiner”. Christian var søt og ville gjøre det jeg ville gjøre ❤. For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København.  Jeg fikk låne joggeesko av Christian.  Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko.
På vei inn i eventyrland ❄. Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var.
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. Dette er en vakker skapning. Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen.  Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt.
Christian valgte en nachos-rett fra en annen bod. Etter maten lette vi etter akvariet, som vi visste skulle være på Tivoliet sitt området.  Det var godt gjemt, men vi fant det til slutt.
Her var det mye flott å se på.
Ikke den peneste fisken jeg har sett.  Gult er kult.  Piraja.  Disse er fasinerende og litt creepy.
Etter at vi hadde utforsket akvariet, tuslet vi rundt i den gata som var som et “klassisk tivoli”.  Her var det mange spennende boder. Jeg kjøpte en utrolig god chai latte og Christian ble bedre kjent med sin indre Arrow. I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.

En av de tre apene 🙈🙉🙊. Jeg synes denne var så artig 👄.
Det var etter hvert på tide å ta bussen tilbake til båten.  Vi fant ut hvor den gikk fra, og ventet. Vi trengte ikke å vente så lenge før den kom. Vi tok den som gikk 15.30.På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops.  Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden.  Det var jo tross alt en spesiell anledning.  Denne er ganske god synes jeg.  Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København.  Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten.  Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. På vei til restauranten. 

Nyttårs-programmet 🍾🥂.


Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge.

Kjekk kar 😍

Vi ble plassert sammen med en gjeng koselige folk fra forskjellige steder. Det var god stemning. Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk.  Vinen var god også. Det var nok av begge deler.Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
Ingen kan beskylde meg for å være en stor kjøtteter, men dette kjøttet var så mørt at selv jeg spiste av det. Det sier litt.
Desserten, hva det nå enn var, smakte også godt.God stemning 🥂🥳.Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt.  På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det.  Fyren var homofil, og la inn noen  aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig.  Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.

Det nærmet seg midnatt.  Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet.  Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet.  Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert.  Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i “frokostsalen” til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett “frokostsal.” Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet.  Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss.  Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne.  Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å  synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund.  Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr.

Jorekstad med Henia og en tur på Peppes

Posted on

Den 30. juli dro Henia og jeg for å svømme på Jorekstad. Jeg skulle gjerne ha gått ned 2 kg, så jeg prøver å være mest mulig aktiv, men jeg føler ikke det egentlig hjelper noe særlig. Jeg burde sikkert spise mindre, men det er jo så fælt å være sulten og svimmel. Uansett, svømming er en veldig fin aktivitet. Jeg liker det godt. Blir så glad av det. Bortsett fra når jeg blir sint da, på grunn av duster som leker i svømmebanen. Jeg møtte Henia ved svømmehallen, da hun bor rett i nærheten. Jeg svømte mine vanlige 1300 meter. Deretter slo vi oss ned ved et bord for å spise. Det er her jeg har en tendens til å “synde”

Ikke det sunneste man kan spise etter trening. Fy Kristin.

Det var en tirsdag.

Da vi hadde dyttet i oss den usunne maten, dro vi innom Henia slik at hun kunne sette fra seg badetøyet. Hun hadde også noe til kaninene. Vi tok bussen tilbake til byen. Planen var å fange pokémon og ta en tur på Peppes. Vi hadde faktisk rukket å bli sultne igjen. Enda mer mat. Det er kanskje ikke så rart at jeg har lagt på meg.

Fikk noen møbler som Rambo ikke bruker lenger. De ble tatt godt imot både av meg og kaninene.

Kaninene fikk en aktivitetsleke av Henia også. Her leker de med den.

Lillebror spiser en snacks-stang, også denne fra Henia 😍

Trym ble også med oss på Peppes. Koselig. Vi bestilte en minipizza hver. Alle valgte vegetaralternativer. Jeg tok en med blomkål i trøffelsaus. Den var god.

Dette var annerledes, men godt 🍕

Trym koser seg.

Jeg drakk et glass rødvin til maten.

Henia er glutenfri 🙂

Henia og jeg spleiset på dessert. Trym bestilte seg en Baileys. Det er jo en form for dessert det også.

Dette var helt latterlig godt.

Jeg må definitivt kutte drastisk ned på utekosen. Det er vanskelig siden det er så hyggelig, men det blir fort dyrt, og jeg får i meg så altfor mange kalorier. Når det er sagt, så var det en veldig koselig dag med fine folk.

Kake på jobb og påskeegg-jakt

Posted on

Litt før påske var det kake på jobb. Dennis hadde bakt. Den smakte kjempegodt. Håper han fortsetter med det fremover.

20190418_121916.jpg

20190418_122501.jpg

Måtte bare dele dette bildet av Nille som drikker. Se på de søte labbene.

Fredagen og lørdagen, før jeg skulle dra til Modum til påske, sto Ida og jeg opp tidlig for å få med oss den årlige påskeegg-jakta i sentrum. Jeg fikk kun med meg to dager av dette fantastiske opplegget, men jeg var fast bestemt på å i hvert fall få med meg mest mulig av det som skjedde disse dagene, ergo måtte jeg opp klokken 08.00. Fredagen klokken 09.30 ble det første egget lagt ut. En video ble publisert på Lillehammer Sentrum sin Facebookside. Nå måtte vi finne ut hvor dette var hen, og skynde oss dit for å lete. Vi brukte litt tid på å finne ut hvor vi skulle. Etter mye om og men fant vi frem til Doktor Gattys Hudklinikk. Vi var 10 minutter for seine. Egget var beklageligvis funnet. Ettersom det neste egget skulle “klekkes” klokken 12.00, dro vi hjem til Ida for å se noen episoder av True Blood.

20190418_124941.jpg

Luna holder øye med oss.

Litt før 12.00 var vi klare for å løpe litt igjen. Den neste videosnutten var fra Peppes. Ida og jeg løp. Vi var ikke de eneste som kom heseblesende inn for å endevende spisestedet. Vi lette både oppe og nede. Ida fant egget inne i et skap.

Snapchat-565210850.jpg

Kjempegøy å finne egget.

20190418_144630.jpg

Snapchat-2043893827.jpg

Egget inneholdt et Peppes-gavekort til en verdi av 600 kroner, 300 per pers, og sjokoladeposer og diverse greier til en verdi av 300 kroner. Slettes ikke verst!

Screenshot_20190412-214303_Snapchat

Vi dro hjem til Ida for å spise sjokolade og se flere episoder av True Blood.

20190418_150131.jpg

Snapchat-838322164.jpg

Selfie med Luna.

Ettersom jeg skulle på jobb senere på dagen, rakk jeg ikke lete etter det siste påskeegget. Neste dag møttes Ida og jeg litt før klokken 09.00. Vi er ikke egentlig noen morgenmennesker, men tanken på å finne påskeegg fikk oss opp av senga. Det ble mye løping frem og tilbake og lite egg. Egget på Vita ble funnet av to små gutter. På Nikkers var det gjemt i et melkespann som hang opp under taket. Godt gjemt ja. Det siste egget var i en bokhandel. Det ble funnet raskt, og ikke av oss. Sånn kan det gå.

 

 

 

 

 

 

 

 

Besøk på Maihaugen

Posted on

Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.

39675780_10160855408445596_2044509608055144448_n

Ender.

39742459_10160855423715596_9064508167307657216_n

Geiter.

Vi besøkte også grisene.

En søt grisunge.

39744916_10160855512400596_1173550348493651968_n

Sara og grisungen.

Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.

39777167_10160855531975596_5960465127017807872_n

Flere ender, også noen andunger. 

Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.

39522115_10160855544755596_3199008469466218496_n

I urtehagen.

Det var en koselig tur.  Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.

39557599_10160855555030596_3230106875957608448_n

Koser med Lillebror.

Lillebror og Nille får banan.

Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.

 

 

Panelpizza og Nikkers

Posted on

Ettersom jeg jobber på Norstat er jeg selvfølgelig medlem av webpanelet vårt, Panel.no. Innimellom har jeg nok poeng til å veksle inn i gavekort. Denne gangen falt valget på et gavekort fra Peppes. For en stund siden gjorde Remi det samme og tok meg med ut for å spise. Denne gangen var det min tur.  Ettersom Sjefen er syk og jeg vil holde et øye med han, tok vi med oss pizzaen til meg. Jeg hadde kjøpt inn noen øl til oss. Det er billigere enn å spise på restauranten. Vi valgte en billig og god pizza; Classic Chicago med pepperoni og skinke. Jeg tok frem øl og satte på “Dead Pool”. Det ble en koselig kveld. Vi orket bare en øl hver, like greit med tanke på alle kaloriene. Remi kan spise hva som helst uten å legge på seg. Dette er ikke tilfellet med meg dessverre.

28378709_10160134971330596_1441370248596096955_n.jpg

Yummy pizza.

På pizza må man ha dressing. Vi valgte en rømmedressing og en med chipotlemajones. Sistnevnte var veldig god. Bestiller nok den en annen gang også ja. Det ble ikke så veldig sent. Lørdagen var det jobb, etterfulgt av en rolig hjemmekveld med Sjefen.  Søndag møtte jeg Lars Erik, som ikke skriver navnet sitt med bindestrek… ops, og Sandra på Nikkers. Det var koselig å se dem, særlig Sandra som til vanlig bor i Oslo. Tiden gikk skremmende fort, slik er det gjerne når man har det hyggelig. Etter at Sandra hadde dratt, tok Lars og jeg et glass rødvin og skravlet om løst og fast.

28575872_10160135009715596_5415726178522855921_n.jpg

Lars Erik i telefonen med sin bestemor.

28379040_10160135019225596_574768786705319423_n.jpg

Koselig med peis.

Tiden raste av gårde igjen. Vi fant ut at vi egentlig var veldig sultne, så vi bestilte en pizza fra Pizzabakeren. Lars Erik betalte for pizzaen og jeg for dressing og krydder. Vi daffet på sofaen min med pizza, øl fra fredagen og “Veronica Mars” på tv. Jeg har alle sesongene. Etter noen timer dro gjesten min hjem. Det er veldig mye koseligere med søndager man ikke tilbringer i senga med spybøtta.

Prosit!

“Prosit!”, er ukens ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit . Ikke mitt foretrukne ord, men helt klart det jeg har hørt mest den siste uken. Personlig ville jeg nok heller foretrukket “gratulerer” eller “lottomillionær”, men disse ordene uteblir. Sånn er det å være forkjøla da.  Bassiluskene gjorde sitt inntog for akkurat en uke siden.  Jeg satt på en indisk restaurant sammen med tre gode venner jeg ikke hadde sett på lenge, da jeg plutselig oppdaget at halsen hadde blitt erstattet av sandpapir. Ikke den groveste typen riktignok, men nok til å legge en liten demper på mitt ellers strålende humør. Min gode venninne, Hege satt og hutret ved siden av meg, mens jeg i grunnen hadde det motsatte problemet. Da oppbruddet nærmet seg, avtalte vi at vi skulle møtes dagen etter, men det ble bare med tanken.  Da jeg våknet neste dag var det fine sandpapiret byttet ut med den grove typen og øynene rant. Flott. Holde sengen altså. Sendte en sms til Hege om at jeg dessverre ble nødt til å gjøre nettopp dette. Hun skrev at hun hadde tenkt å sende en identisk melding til meg, altså at hun selv måtte holde sengen, ikke en oppfordring om at jeg skulle gjøre det.  Jeg sov mer eller mindre hele den dagen, bortsett fra min lille gåtur bort til en kinarestaurant i nærheten hvor jeg skulle kjøpe en veldig, skulle det vise seg, smakløs suppe. Tror ikke egentlig den smaker så mye til vanlig heller. Prøver i skrivende stund å huske hvorfor jeg handler der.

Dagen etter, altså søndag, var en reprise, med unntak av at jeg byttet ut suppen med pizza fra Peppes. Bestilte med pepperoni, kjøttboller med hvitløk og masse rømmedressing, også denne med masse hvitløk. Dette var noe annet ja. Ble god og mett, et faktum jeg for øvrig glemte å dele med facebookgruppen “Vi har spist”. Unnskyld. Siden jeg hadde igjen masse pizza, tok jeg med meg resten på jobb dagen etter.  Jada, jeg dro på jobb.  Halsen var dekket av et lett lag med slim, og det var litt vondt å svelge, men som en godt trent soldat, troppet jeg opp, godt utstyrt med Strepsilsene som pappa hadde hamstret i Kiel på en av våre familieturer. Var ikke så mange igjen, og de få som var igjen, tror det var fem, delte jeg med min sidemann og gode venn, Remi. Omtrent samtidig som halsen min hadde blitt innvadert, fikk jeg nemlig en snap som informerte om at dette var tilfellet også hos han.  Hele helgen sendte jeg snapper til mine snapchatvenner av meg selv  med strepsils i munnen fra forskjellige vinkler og med forskjellige Strepsils. Nei, ved nærmere ettertanke tror jeg alle var fra samme vinkel.  Spennende. Siden det var dagen før lønning, klarte Remi og jeg oss gjennom dagen ved å suge på de gjenværende fem Strepsilsene. Jeg vet ikke hvem som tok mest. Sikkert meg. Pleier å være meg. Vi fantaserte om hvilke pastiller vi skulle kjøpe lønningsdagen. Både Fisherman og Doc ble nevnt. Åh som vi gledet oss. Jobbdagen tok endelig slutt og jeg og min gode venn Lars tok turen bort til MDG, Miljøpartiet de Grønne, sin valgvake på Felix. Vi var invitert av vår felles, gode venn Lars. Sistnevnte og førstnevnte har naturligvis ulike etternavn. På Felix serverte de en god vegansk suppe og brød med utrolig god aioli til. Også denne gangen ble jeg mett. Jeg havnet ved siden av en jente som også var forkjølet. Vi fant tonen, og jeg bommet en curamed.  Selv om det var en fin kveld med koselige mennesker, måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet relativt tidlig og ta fatt på veien hjem, som ikke er så lang som setningen kanskje insinuerer. Jeg bor ganske så i nærheten.

Jeg la meg til å sove, men ikke før jeg hadde sendt en videosnap av stemmen min til noen heldige utvalgte. Dere vet hvem dere er. Jeg våknet dagen etterpå og kunne konkludere med at jeg var verre. Jeg hadde fått røykestemmen til Lilly i “How I met your Mother”.  På jobb prøvde enkelte kollegaer, sjefen medregnet,  å holde seg lengst mulig unna både meg og Remi.  Mens vi, på vår side, tullet med at vi skulle kose litt med dem.  Lo til vi hostet og brakk oss gjorde vi. Tror ikke de andre lo så mye. Var nok mest oss ja. Da vi hadde kommet oss gjennom også denne dagen, dro vi ut på ” lønningspils”. Med oss var også min gode venninne Jane, som faktisk også er Remi sitt søskenbarn. I løpet av kvelden møtte vi en amerikaner, opprinnelig irsk, som i tillegg til å befinne seg i lillehammer også har prestert det kunststykke å være med på “Hells Kitchen”.  Remi kjente han igjen, da han har sett alle sesongene. Amerikaneren spanderte fylla på oss alle, og ble nok litt overasket da han innså hvor dyrt det faktisk ble. Han kunne fortelle at Gordon Ramsy er akkurat like sprø som han virker og han ble i løpet av kvelden svært så høyrøstet. Typisk amerikaner. Jeg tok en tidlig kveld, og ruslet hjem i totiden.  Formen var god dagen derpå, hvis man ser bort i fra at jeg nå var fullstendig innsauset i snørr og at jeg var enda litt varmere enn jeg tidligere hadde vært. Men det var helt ok. Hadde vennet meg til den nye stemmen min, og man har da nesespray, uheldigvis den fæle med menthol, da damen i kassa tok feil. På jobb fortsatte folk å kommentere at jeg ikke så helt bra ut, og “at man kunne steke et egg på panna mi” pfft. Jeg har det helt fint forklarte jeg. Og jeg hadde jo det. Etter jobb dro jeg hjem til Jane og hennes datter Elise. Jane var også forkjøla.  Hun serverte meg fiskegrateng og poteter, som jeg dessverre ikke kunne smake, da forkjølelsen hadde nådd sitt høydepunkt.  Etterpå helte vi i oss te mens vi hostet og snørret om kapp. Jeg har konkludert med at det ikke er så ille å være forkjøla når man ikke er det alene. Og med de visdomsordene tar jeg dagens, forhåpentligvis siste, nesespraysprut og hopper i seng. God natt til dere der ute og prosit!