RSS Feed

Tag Archives: pokemon

En minigris i gågata og en tur i hoppbakken

Posted on

Her om dagen da Christian og jeg var en tur i gågata på pokémon-jakt, skjedde det noe underlig. Vi møtte på en liten minigris som var ute og nøt finværet, og en is, sammen med menneskene sine. Den fikk mye oppmerksomhet. Det var flere enn jeg som tok bilder for å si det sånn. Det er ikke hver dag man ser en slik. Jeg har faktisk aldri sett en. Jeg måtte naturligvis klappe litt på den.

Så søt 🐷🐽

En glad liten gris. Fra dyreriket hopper vi over til noe helt annet, nemlig hoppbakken( pun intended). Det var på tide med en ny tur for å se om man kunne slå den forrige tiden. Vi busset deler av veien opp, men det var også litt gåing.

Det var slitsomt denne gangen også, men jeg slo i det minste tiden fra forrige gang. Går jeg her ofte nok blir jeg sikkert sprek, håper jeg.

Fin utsikt.

På veien ned igjen fanget vi litt pokémon. Denne karen dukket plutselig opp.

Jeg synes nok det er litt vel tidlig med jul. Det viser seg at det er et event nå hvor man kan møte på Pikachu med diverse former for hodepynt.

Fikk denne i egg her om dagen. Søt Pichu 😍

Det var ikke bare virtuelle mons som dukket opp på veien ned til sentrum.

Javel…

Og her hang det noen sokker.

Da vi var nede igjen, var jeg ganske fornøyd med å ha oppfylt dagens aktivitetsmål såpass tidlig på dagen.

Jorekstad med Henia og en tur på Peppes

Posted on

Den 30. juli dro Henia og jeg for å svømme på Jorekstad. Jeg skulle gjerne ha gått ned 2 kg, så jeg prøver å være mest mulig aktiv, men jeg føler ikke det egentlig hjelper noe særlig. Jeg burde sikkert spise mindre, men det er jo så fælt å være sulten og svimmel. Uansett, svømming er en veldig fin aktivitet. Jeg liker det godt. Blir så glad av det. Bortsett fra når jeg blir sint da, på grunn av duster som leker i svømmebanen. Jeg møtte Henia ved svømmehallen, da hun bor rett i nærheten. Jeg svømte mine vanlige 1300 meter. Deretter slo vi oss ned ved et bord for å spise. Det er her jeg har en tendens til å “synde”

Ikke det sunneste man kan spise etter trening. Fy Kristin.

Det var en tirsdag.

Da vi hadde dyttet i oss den usunne maten, dro vi innom Henia slik at hun kunne sette fra seg badetøyet. Hun hadde også noe til kaninene. Vi tok bussen tilbake til byen. Planen var å fange pokémon og ta en tur på Peppes. Vi hadde faktisk rukket å bli sultne igjen. Enda mer mat. Det er kanskje ikke så rart at jeg har lagt på meg.

Fikk noen møbler som Rambo ikke bruker lenger. De ble tatt godt imot både av meg og kaninene.

Kaninene fikk en aktivitetsleke av Henia også. Her leker de med den.

Lillebror spiser en snacks-stang, også denne fra Henia 😍

Trym ble også med oss på Peppes. Koselig. Vi bestilte en minipizza hver. Alle valgte vegetaralternativer. Jeg tok en med blomkål i trøffelsaus. Den var god.

Dette var annerledes, men godt 🍕

Trym koser seg.

Jeg drakk et glass rødvin til maten.

Henia er glutenfri 🙂

Henia og jeg spleiset på dessert. Trym bestilte seg en Baileys. Det er jo en form for dessert det også.

Dette var helt latterlig godt.

Jeg må definitivt kutte drastisk ned på utekosen. Det er vanskelig siden det er så hyggelig, men det blir fort dyrt, og jeg får i meg så altfor mange kalorier. Når det er sagt, så var det en veldig koselig dag med fine folk.

Pokémon GO og Ramen

Posted on

Den 20. januar var det Pokémonevent fra klokken 11.00-14.00. Ida og jeg slo oss sammen med andre spillere for å fange flest mulig shiny Pikachu.

27657197_10159995245075596_6183849724734391979_n

27072910_10159995255775596_7765438205902955750_n

27655312_10159995265525596_4414578702878215384_n.jpg

Vi opprettet en konto på The Silph Road, hvor vi har mulighet til å få “badges” for deltagelse på ulike eventer.

27073056_10159995311900596_8630416657780086658_n

27336955_10159995318870596_6670192469532911224_n.jpg

Jeg fikk da noen shiny Pikachu i løpet av eventet. Den er shiny når den har grå ører i stedet for svarte og den er mer oransje. Shiny er sjeldent og ergo attraktivt.

27067366_10159995344205596_5670359195803634337_n.jpg

Ingen av dem hadde spesielt bra Iv, men men. Shiny er verdt å ha uansett.

Noen av oss havnet på Heim etter hvert. Jeg skulle egentlig på jobb, men ettersom det var overbooket, fikk jeg fri. Jeg kunne derfor unne meg en øl sammen med de andre.  Dagsfylla og Pokémon er en genial kombinasjon.

26804991_10159937909790596_4430785082892566053_n.jpg

Ingrid og Trym.

27654349_10159995367670596_8196983660048507445_n

Ida.

Vi drakk opp ølen vår og forlot Heim for å ta et raid med Absol. Min var shiny.

27540309_10159995385275596_2301232870955744781_n.jpg

Shiny Absol.

Etter raidet dro Ida, Ingrid og jeg på Nikkers for å spise litt. Valget falt på søtpotetfries med aioli.

27459500_10159995394420596_7327293521485400113_n

Nam nam.

Etter at vi alle var mette, bestemte vi oss for å dra på Haakons Pub. Der bestilte vi drikke og slo oss ned i en bås. Etter hvert kom også Ann Kristin for å holde oss med selskap. Det hele var veldig koselig. Senere denne dagen hadde jeg planer med Remi og Fozzy. Remi skulle lage Ramen, som er en nudelrett. Det endte opp med at også Ida og Ingrid joinet. Ann Kristin, Amund, Jane og Elise kom også utover kvelden. Vi ble en god gjeng som koste oss masse. Ramen smakte kjempegodt. Remi var, som vanlig, veldig dyktig. Jeg poppet popkorn med smør til de andre. Promillen økte sakte, men sikkert, særlig hos de av oss som hadde drukket siden klokken halv ett.

27072773_10159996806295596_502262399321481379_n

Jane.

27540532_10159996819745596_7559360148715455796_n.jpg

Ida, Fozzy og Elise.

Det var en morsom happening. Remi dro hjem da resten av oss dro på byen, nærmere bestemt tilbake til Haakons. Ved kveldens slutt hadde noen reist hjem, mens andre var klare for nachspiel. Planen var å dra til Ann Kristin og Amund, men gruppen ble på uforklarlig vis delt og havnet på forskjellige plasser. Slike ting skjer av og til på fylla. Jane og jeg møtte på Elisabeth, ei venninne av oss, og endte opp hjemme hos henne. Mer vin. Full Kristin. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem, men ettersom det er et stykke å gå fra Elisabeth, holder jeg en knapp på drosje.

Familietreff og havari

Posted on

Det begynner å bli litt kjøligere i lufta, litt i kaldeste laget for august synes jeg. Jeg er tilbake igjen i Lillehammer etter en utrolig fin sommerferie. Null drama, null stress, kun kos og hygge. Den siste dagen før jeg dro opp igjen til Lillehammer, var det familietreff. Det var familien til Øyvind som sto for det, og vi var en god gjeng. Det ble servert rundstykker med masse godt pålegg, og når man trodde man ikke hadde plass til mer, kom det kake på bordet. Den var kjempegod.

13781700_10157213435125596_7773447136385725513_n.jpg

Øyvind og jeg.

13781743_10157213677655596_580571451161165929_n.jpg

God stemning.

13775898_10157213680400596_1622465504054355021_n.jpg

Min kusine Analin.

13912754_10157292477835596_4712306020968206771_n.jpg

Rundstykker med masse godt pålegg.

13912730_10157292484810596_2250844905604398835_n.jpg

Kake.

13934862_10157292497890596_7965910900922697837_n.jpg

Slekta.

Det var en veldig koselig kveld, og vi fant ut at vi skulle lage en facebookgruppe, slik at det blir lettere å organisere flere sosiale sammenkomster. Da folk begynte å dra hver til sitt, var vi en liten gjeng som gikk en tur bort til Gulsrud kapell for å hente noen pokeballer. Før på dagen, rakk mamma og jeg en tur ned til stranda. Det var siste mulighet til å bade før hjemreisa. Vannet var helt fantastisk. Det må ha vært 20 grader, i hvert fall 19. Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Tyrifjorden for denne gang.

13872953_10157292549570596_5721065524728365238_n.jpg

Badeselfie.

Lørdagen var vi tidlig på`n, da jeg skulle på en utflytningsfest senere den dagen. Jeg rakk den med god margin.

13697104_10157216547815596_765972967005527374_n.jpg

Kaninselfie før avreise.

På veien til Lillehammer møtte vi også på noen andre skapninger, i tillegg til diverse pokemon.

13920662_10157292588445596_8657002896524103407_n.jpg

Forvirrede sauer i veien.

Turen tilbake til “hverdagen” gikk radig. Sikkert mye fordi jeg var så opptatt med å nistirre på mobilen på jakt etter pokemon og pokestops. Før jeg visste ordet av det, var vi på Lillehammer. Jeg ble helt overgira da jeg gikk i gågata, pokemon over alt. Jeg tok opphavet med til Heim, hvor vi spiste et bedre måltid. Pokemon der også forresten.

13903211_10157292624915596_6367134775590308106_n

Skalldyrsuppe på Heim.

Hjemme i leiligheten fant jeg ut at det er hele tre pokestops. Når folk setter ut lures der, for å lokke til seg pokemon, vrimler det av dem.

13872917_10157292669085596_8156810932257337148_n.jpg

Slik det kan se ut i stua mi fra et pokemonperspektiv.

Da jeg kom tilbake etter sommerferien var jeg på Level 10. Jeg er nå på Level 24. Det har vært mye aktivitet for å si det sånn. I sekstiden dukket Jack opp, og vi tok følge bort til Sandra. Hun skal dessverre snart flytte til Oslo, dessverre for meg, hun gleder seg naturligvis. Jeg kommer til å savne henne. Jack og jeg sneik oss til å plukke noen blomster til henne i gave, jeg sier sneik fordi noen av blomstene var plantet av kommunen. Vi fikk etter hvert en fin bukett.

13754277_10157233422400596_1958940709782067123_n.jpg

Jack og jeg er blomstertyver.

13891897_10157292697425596_120330431942290540_n.jpg

Utflyttingsfesten til Sandra, var også en uttømmingsfest, spriten skulle drikkes opp, noe den også ble. Jack har jobbet som bartender før, så han mikset drinker som var sterke, men ikke smakte alkohol. Skummelt. Jeg ble mildt sagt full. Jeg ble i løpet av kvelden veldig god venn med Sandras toalett. Snakker om kvalm. Ved hjelp av drosje, og noen vennlige dytt i riktig retning, kom jeg meg hjem og i seng. Date med bøtta. Jeg har snille venner, som passet på meg, heldigvis. Da jeg hadde blitt menneske igjen, oppdaget jeg at jeg kun hadde en sandal, noe som jo er litt merkelig siden de pleier å være to. Jeg fikk en snikende fornemmelse av at jeg kanskje kunne ha mistet den i drosja og ikke registrert det. Fyllezombiestadiet er ikke det mest observante. Jeg tok en litt klein telefon til drosjene, for å høre om de hadde funnet den andre sandalen. Den hyggelige damen lokaliserte drosjen som hadde kjørt oss til byen, og sa at hun skulle ringe opp igjen når de hadde sjekket den. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da jeg fant igjen sandalen i veska. Jeg tror jeg muligens gjorde dagen til sentralborddamen da jeg fortalte hvorfor det ikke lenger var nødvendig å lete.