Den 24. februar var det ny Community Day. Denne gangen var det Dratini man kunne fange mange av. Det var også mulighet for å komme over noen shiny utgaver. En del av oss møttes i Søndre park klokken 11.00.
Etter å ha fanget litt i parken og området rundt, tuslet vi rundt i gågata. Der møtte vi på andre spillere. Ingrid og jeg var innom Flying Tiger. Jeg innså at jeg måtte ha vanter og en ledning til laderen min. Jeg valgte en veldig lang ledning. Kjekt å ha. Vantene er av typen man kan ha på mens man driver på med mobilen. Det var veldig kaldt å gå rundt i flere timer uten, så det var godt å få dem på. Jeg fikk bare 3 shiny Dratini i løpet av eventet, som endte klokken 14.00. Jeg måtte på jobb 13.10, men heldigvis har jeg tilgang på 2 pokestops der. I tillegg satte jeg på lure og incense.
Shiny Dratini.
Måtte jo evlove til en shiny Dragonair.
Og sist, men ikke minst. En shiny Dragonite.
Jeg fikk en badge av Trym denne gangen også.
Profilen min på “The Silph Road.
Fått ny badge for Dratini Community Day.
Den 25. mars er det ny Comunity Day med Bulbasaur. Jeg er klar som et egg og satser på at jeg får fanget mange. Målet er å komme over en shiny med bra IV, men det er ikke så veldig vanlig.
Det er snart slutt på 2016. Jeg må si jeg er nysgjerrig på hva det nye året vil bringe. Jeg har kost meg med jul både i Lillehammer og på Øst-Modum. Førstnevnte har nok hatt den fineste julepyntede gata. Har ikke hatt den samme grad av julestemning i Vikersund. Her er det nemlig ikke snø, noe som helt klart har sine praktiske fordeler, men direkte julekortstemning blir det jo ikke da.
Julekortstemning i Lillehammer utenfor Folk & Røvere.
Søte og dekorative dyr.
Klatremus.
Ida poserer sammen med nissen på Lillehammer Pizzeria.
Selv om det var litt mangel på snø i Buskerud, var det allikevel andre ting man kunne gjøre for å få litt julestemning. Den 17. desember var det juleverksted hos Elin i hennes nye leilighet i Hokksund. Den var skikkelig fin, og hun hadde gjort det veldig koselig til vi skulle komme. Vi var i dette tilfellet Ragnhild, Livka og undertegnede. Med oss hadde vi diverse hobbygreier, gaver og snop. Det er aldri mangel på snop. Ikke alkohol heller. Jeg hadde med rødvin og Elin serverte en god eplecider, tror det var eplecider, skjønt sikker er jeg ikke. Siden Ragnhild og Livka kjørte, var det bare Elin og jeg som nøt godt av de edle dråpene. Etter hvert ble det også hvitvinsgløgg. Vi trykket velvillig i oss kalorier av typen salt snacks, noe som er helt innafor når man først har spist taco med masse sunne ingredienser. Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv.
Koselig.
Jeg besluttet å pynte fyrstikkesker ettersom det var enklere enn å lage det jeg hadde med meg fra Panduro.
Det fine juletreet til Elin.
Det var en koselig kveld hvor vi skravlet om løst og fast. Timene gikk fort. Altfor fort. I tillegg til juleverksted, fungerte det også å avlegge Gulskogensenteret et besøk. Masse pyntede juletrær og en nisse trigger julestemningen. Nissen satt ikke på låven med sin julegrøt akkurat, men på en stol mens han snakket ivrig i mobiltelefonen, men sånn er det vel med de moderne nissene nå til dags.
Et juletre.
Et til.
Nissen.
Lunsjen ble inntatt på Jordbærpikene. Jeg bestilte chai latte, søtpotetfries og nachos. Det smakte kjempegodt. Mamma spiste omelett, og var etter alt å dømme svært fornøyd med den.
En smakfull Chai latte.
Fra Jordbærpikene nådde jeg pokestoppet utenfor senteret, så jeg benyttet sjansen til å snurre som en gal mens jeg satt der. Jeg merker at jeg har blitt veldig bortskjemt når det kommer til stops. Jeg er så vant til alle de jeg når fra leiligheten på Lillehammer.
Pokestoppet utenfor Gulskogensenteret.
Min mor og jeg trasket i mage timer inne på senteret. Vi var innom mange butikker. Jeg fikk en veldig fin kåpe i tidlig julegave. I tillegg fanget jeg denne karen, som til stadighet dukker opp både her og der.
Pikachu med nisselue.
JulePikachu besøkte meg i leiligheten i Lillehammer.
Og på jobb.
Travel liten kar dette her. Niantic gjorde det lett for selv de lateste Pokemon GO-spillere å fange en julePikachu. Jeg kommer til å savne han når eventet er over. Her om dagen fikk jeg en babypokemon i egg. Gleden var stor. Jeg håper jeg får de andre babyene som har blitt gjort tilgjengelige snart.
Babyversjonen av Pikachu.
I tillegg til Gulskogensenteret, satte vi også av en dag til å sjekke ut nye Buskerud Storsenter, som lever litt mer opp til navnet sitt nå etter utbyggingen. Bortsett fra at de hadde Jordbærpikene, Teknikkmagasinet og Karjolen, var det ikke superspennende. Det var ikke så mange bra klesbutikker synes jeg. Siden vi er vanedyr mamma og jeg, spiste vi på Jordbærpikene.
Nachos og guacamole.
Søtpotetfries og aioli.
Maten var velsmakende. Etter at vi hadde ruslet rundt på senteret i noen timer, endte vi opp på Jordbærpikene igjen. Der møtte vi på tante Marianne, Onkel Karl-Yngvar, Connie (moren til Marianne) og min kusine Anabel. Det var koselig å treffe på dem.
Karjolen på Buskerud Storsenter.
Også Buskerud Storsenter hadde et overdimensjonert juletre.
Den 23. desember var tiden inne for å sette opp og pynte vårt juletre. Vi har investert i et nytt falskt et, ettersom det gamle begynte å bli litt pjuskete. Pappa satte det nye treet opp, og jeg pyntet det. Vi har mye julepynt, takket være undertegnede. Jeg har til tider vært veldig aktiv på eBay, noe treet vårt bærer preg av.
A Tardis Christmas.
Exterminate fra juletreet.
Den 24. desember i ett-tiden dro vi sammen med Marianne, Karl-Yngvar, Connie, Analin og Anabel bort på Gulsrud Kapell for å tenne lys på gravene. Det var koselig.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
