RSS Feed

Tag Archives: saltvann

Neverending Story 🐇

Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.

Prosjekt “Byllebror ” 🐇

For noen uker siden hadde “Byllebror ” sin mest nylige operasjon. Denne gangen lot de såret være åpent, slik at det var lettere for meg å rense og fjerne byllepuss. Tanken på et åpent sår var først litt skremmende, men det gikk seg til da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Første steg var å pakke in pasienten i et pledd, så han ikke skulle vimse rundt. Deretter plasserte jeg han i armene mine slik at han delvis lå på ryggen. Man skal egentlig unngå å legge kaniner i denne stillingen ettersom de blir litt “lamma”, men jeg velger allikevel å gjøre det. Mye lettere å rote rundt inne i et sår/byll når ikke pasienten kaster rundt på hodet eller prøver å rømme. Jeg bruker engangshansker, vasker med engangskluter (fra apoteket) dyppet i saltvann. Av og til pirker jeg med en pinsett for å få ut løse hudfliker eller gørr.

Jeg dro blant annet ut denne bylleinfiserte hudfliken. Ganske nasty, eller hva?

Når såret er rent og pent, smører jeg på Vaselin. Jeg passer på å kose litt etterpå mens jeg grer han. Ettersom Lillebror vasker seg så mye om dagen, må jeg passe på at han ikke får i seg for mye pels.

Han er veldig søt når han vasker seg.

Koser med Lillebror mens jeg ser på “Mordet på Orientekspressen”. Litt “tvangskos” må til 🤣.

Her prøver Lillebror å få tak i litt kaningodis som har havnet utenfor basen. For øvrig ingen hindring.

Etter rensing vanker det ofte en godbit. Her har han fått blåbær.

Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta stingene. Kunne heldigvis ta dem selv. Sparer penger på det når hver time ligger på ca 1000 kr. Er allerede gjeldsslave. Jeg skal prøve å “slå opp ” med “Klarna” og “Qliro” når jeg får lønn neste gang, om noen dager. Da har jeg kun “Ressursbank” å konsentrere meg om.

Noen har lært seg hva det betyr at pleddet blir tatt frem 🤣.

Kjøpte denne på apoteket for 20 kroner, men den var mer tungvin enn neglsaksa, så jeg hadde ikke trengt å kjøpe den.

Det er godt å se at han har så god matlyst.

Det er viktig at også Nille får oppmerksomhet 🐇.

Det blir mye fokus på kaninene i disse dager. Det er ikke bare styr og stress. Selv om jeg har rensingen hengende over meg hver dag, er det også veldig koselig å dulle med “Byllebror “. Jeg fikk lov til å gre han her om dagen mens han slappet av i basen. Vanligvis ville han ha hoppet bort, men denne gangen lot han meg holde på. Det er sikkert litt godt å bli gredd også. Jeg har virkelig trua på at det skal gå bra denne gangen. Det må det. Har ikke råd til flere operasjoner. Så lenge han spiser og drikker godt, er glad og fornøyd og ikke har noen plager, kan jeg rense og styre med byllesåret så lenge det er nødvendig ❤🐇.

Daith

Posted on

Jeg har i lengre tid ønsket meg en ny piercing i øret. Valget falt på Daith. Den er vanlig å ta blant folk som sliter med migrene, noe jeg i og for seg også har vært plaget av til tider. Dette er allikevel ikke grunnen til at jeg valgte å ta den; jeg synes rett og slett at piercingen er veldig kul. Særlig når jeg får skaffet meg blingbling-smykket jeg ønsker meg. Først må man ha i det originale smykket i noen måneder. Kjedelig, men sikkert lurt. Det må jo få grodd ordentlig først. Det var ikke direkte behagelig å ta den, det skal sies, men det er ganske fort gjort. Han som tok den på meg mente at jeg stilte for mange spørsmål, og ba meg være stille. Når jeg kommer tilbake på sjekk håper jeg at han ikke kjefter på meg fordi jeg har renset dårlig eller noe. Jeg renser som en gal 2 ganger om dagen med saltvann. Klorhexidin var visst før i tida det, fikk jeg beskjed om. Ja, det er såpass lenge siden jeg tok piercing sist. Følte meg som et fossil. Et bablende, nervøst fossil. Altså. Ting blir ikke bedre av at man sitter der med en ansiktsmaske, veldig ubehagelig og varmt, og blir fortalt hvordan nåla må føle seg frem litt ettersom det er en krumning. “Denne kan være litt vond”. Jahaja… fint det. Jeg synes det er mye bedre at de holder kjeft og bare gjør det. I stedenfor fikk jeg et foredrag om hva dette innebar for øret mitt i detalj, og hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. “Hvis du snakker nå, så må jeg begynne på nytt igjen, så nå må du være stille ikke sant?!”. “Jeg regner med at du ikke kommer til å huske alt det her, så det står på nettsiden også”. For meg hadde det holdt med “the basics” og henvisning til nettsiden ved spørsmål. Jeg nikket entusiastisk til all informasjonen og prøvde å ikke stille unødvendige spørsmål. Plutselig tar han en Kuzco på meg liksom (“Fikk keisern til å falle ut”). Under all nikkingen tenkte jeg egentlig mest på at jeg burde ha spist mer denne dagen, ettersom jeg var i ferd med å bli ganske kvalm. Det gikk heldigvis over. Både piercing-artisten og hun hyggelige i butikken, hun er alltid så koselig, spurte meg om jeg var svimmel. Jeg skjønte hvorfor de spurte da jeg kom hjem og møtte et veldig blekt ansikt i speilet. Ohwell.. det er noe man nå regne med når man er meg og folk insister på å legge ut om blod og puss. Altså, jeg skulle jo ikke si noe, og da kunne jeg jo heller ikke si at slikt gjør meg egentlig ganske dårlig. Vi hadde ikke den beste kommunikasjonen. Sikkert begges feil. Jeg hadde en dårlig dag (Covid-19-be-bringing-me-down) og han var opptatt av å få gitt all informasjonen han satt inne med. Det er jo i og for seg prisverdig det. Han stiller allikevel litt i samme klasse som mattelæreren vår på ungdomsskolen, som truet med å sette seg på oss om vi hadde spørsmål. Hun kom også med utsagn som:”…Og da skjønner vel alle det, ikke sant?!” Ehm.. nei.. jeg gjorde ikke det, men hun var ei feit sugge som jeg helst ikke ville ha på fanget. Jeg har heldigvis sluttet å ha mareritt om å måtte løse regnestykker på tavla. Anyway.. liten digresjon der. Her er bildet av den kule nye piercingen min.

Daith.

Savner Johnny som jobbet der før jeg. Han var alltid blid og skravlete og kjeftet ikke på meg. Nå kan det naturlivis hende at jeg var litt nærtagende denne dagen og at han bare mente å være hjelpsom. Det spiller egentlig ikke så stor rolle. Han gjorde jo det han skulle, og resultatet ble bra.