Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.
En noe uklar selfie.
Selfie med Lars.
Christian med et kort i panna.
De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.
På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.
Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.
Tonje festet det på meg.
Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.
Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.
Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.
Are, Janne og Mia.
Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.
Kjell-Gunnar og Tonje.
Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.
Happyface.
Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.
Mia koser seg på huska.
Tonje og Mia.
Selfie med en dragqueen.
Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.
Den 31. mai, da mamma og jeg koste oss på Kafe Stift, subbet kulturminister Trine Skei Grande forbi. Ettersom det var Litteraturfestival, var ikke dette et helt uventet syn.
Vi var omringet av kulturelle typer og hipstere som snakket med hverandre om sine nye prosjekter. Jeg bestilte meg en iskaffe og en Luxustoast.
Da det ble noe tull med bestillingene, tok det lang tid før jeg endelig fikk maten min. Jeg hadde drukket opp iskaffen, så jeg spurte om jeg kunne få den neste drikken billigere. Jeg fikk den gratis. Aldri så gæli.
Bøker i trærne grunnet Litteraturfestivalen.
Den 02.juni hadde Scandic Hotell en hotellfrokost i gågata fra klokken 09.00-11.00. Det var satt ut langbord, og hvem som helst kunne slå seg ned og spise et gratis måltid. Mamma og jeg benyttet sjansen. Vi var der klokken 09.00. Jeg er ikke spesielt glad i å stå opp tidlig, men jeg gjorde et unntak for dette.
Bordet var pyntet med blomster fra Tornerose.
God hotellfrokost.
Det var et flott tiltak. Jeg håper de gjentar det. Senere denne dagen var det pub til pub.
Pub til pub under Litteraturfestivalen.
Lars Erik, Jane, Ida og jeg deltok. Lars Erik og jeg møtte opp på Haakons Pub litt over klokken 20.00.
Tore Renberg leser fra en av bøkene sine. Han har blant annet skrevet “Mannen som elsket Yngve”.
Det var så stappfullt på Haakons, så vi besluttet å skynde oss til Paddys, neste pub, for å få bedre plasser. Vi skrev til Ida og Jane at de kunne møte oss der. Vi fikk noen helt greie plasser ute. Vi moret oss like mye over selve stemningen, som høytlesningen. Ingen av oss hadde noe særlig kjennskap til Tore Renberg.
Ida og meg.
Det neste vannhullet var Elephant Kunsthall. Ingen av oss hadde vært der før, men det lå veldig sentralt til i Wiesesgate 4.
Jane og meg.
Jane, Lars Erik og Ida.
Vi koste oss masse og hadde det kjempeartig.
Neste, og siste, stopp på pub til pub-runden var et stort telt som var satt opp på Stortorget. Det var ganske varmt der, men heldigvis fant vi oss en bås rett ved ei vifte.
Da det var slutt, benyttet vi sjansen til å ta selfie med gutta.
Vi endte kvelden på Haakons Pub. På veien dit møtte vi på Kari, som har jobbet på Norstat tidligere (hvem har vel ikke det). Hun ble med oss. Vi slo oss ned ved et bord og skravlet. Bill Morten og David tok også turen. Ettersom jeg var ganske blakk, besluttet jeg å bli med hjem til gutta på nachspiel. De lagde mat begge to. Hver sin rett. Jeg ble latterlig mett. Jeg fikk med meg masse lapskaus hjem, noe mamma også satte pris på. Det var god mat.
Den 28. april var det konsert med Staut i Kulturhuset Banken. Ida, Ann Kristin, Siv og undertegnede var klare for mer morro. Vi møttes hos meg før konserten. Jeg hadde “pyntet” meg med skumgummi i håp om å få noen fine krøller.
Tester ut noe billige greier fra eBay.
Vi drakk litt vin og før vi visste ordet av det var det Staut-tid.
Selfie før konserten.
Det var en intim og rolig konsert. Rolig i den forstand at folk satt på plassene sine og lot artistene fremføre uten å ta helt av. Det var denne typen konsert de ønsket å ha, og vi var med på gi dem en fin opplevelse. Det samme var naturligvis tilfellet for oss. Staut førte oss gjennom et spekter av følelser, alt fra ren og skjær glede til melankoli og triste tanker. Vi levde oss inn i sangene og følte på stemningen de skapte med musikken sin. Det hele var en intens og fin opplevelse. Vokalisten og gitaristen, Gaute, var i tillegg veldig morsom. Det var nesten som å være på et standup-show med musikk.
Etter at konserten var over var vi alle i fantastisk godt humør. Det var en virkelig flott opplevelse. En av de beste konsertene jeg har vært med på i hvert fall. Vi måtte naturligvis ta selfie med gutta og fortelle dem hvor fornøyde vi var med opplevelsen. Det satte de pris på å høre.
Selfie med Gaute.
Selfie med en av de andre.
Etter konserten var Siv like gira som Ida og jeg hadde vært kvelden før. Vi dro tilbake til meg og hørte på musikk, skravlet og drakk bobler. Det var skikkelig jentekveld. Vi havnet på Haakons Pub etter hvert. Der satt vi til det var tid for nachspiel. Vi ble invitert av en koselig fyr som av og til også vanker på Haakons. Han disket opp med drikke og mat. Vi kunne strengt tatt ikke hatt det bedre. Det var nok derfor vi først satte snuta mot byen klokken 13.30 neste dag også. Det var et langt nachspiel.
Ostepop.
Mat.
Da vi var tilbake i byen var det utrolig godt å finne senga. Noen dro videre på Haakons, men jeg var såpass sliten at jeg ønsket de andre god natt (ha ha) og vandret hjem i zombie-mode. Det hadde vært en gøyal og begivenhetsrik helg.
Lillebror er en kosete og tillitsfull kanin, men han kan også være ganske rampete.
Kosegutt.
Den 23. april fant Lillebror ut at han skulle hoppe ut av innhegningen og sette seg på pallebenken, hvor han veltet beholderen med kaninmat. Det var pellets overalt, til stor glede for ugangskråka. Jeg plukket han opp, skjente litt på han;”Fy da det var ikke pent, men åhh du er jo søt da” (kose kose) og plasserte han tilbake i innhegningen.
Fornøyd med seg selv.
Ettersom jeg ikke kunne la Lillebror være ubevoktet i basen lenger, måtte han og Nille sitte i buret mens jeg var på jobb eller andre steder. Jeg la en plan om å lage et tak som ville gjøre det klin umulig, selv for en overivrig utbryterkanin, å komme seg ut. Mer om dette senere.
Ettersom jeg nylig hadde hatt bursdag, sendte Hege og Anders meg en utrolig kul gave i posten; En Tardis-dørmatte. Hvor kult er ikke det?! Jeg ble naturligvis veldig glad.
Den 27. april skulle Ida, Thea og undertegnede på Chippendales i Maihaugsalen. Denne gangen hadde vi kjøpt billetter til første rad. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Vi skulle virkelig nyte synet av disse heite, veltrente danserne. Thea kunne dessverre ikke bli med ettersom hun måtte jobbe, men Siv kjøpte billetten hennes og ble med oss.
Ida, meg og Siv.
Showet var bra, som forventet, men kanskje ikke like bra som forrige gang. Noen av gutta hadde gitt seg, og nye hadde sluttet seg til gruppen. Man kunne tydelig se hvem som mekanisk utførte koreografien og hvem som virkelig elsket å underholde oss.
De kan spille og synge også.
Gutta pleier å hente noen tilskuere opp på scenen.
Her snakker vi magemuskler.
Mozart spiller gitar Gutta serverte et forrykende show og tilskuerne hoppet opp og ned mens de hylte i ekstase. Siv var ikke like gira som oss, men jeg hadde inntrykk av at hun syntes det var en artig opplevelse. Vi var allikevel ikke de mest gale jentene på første rad. Man kan tulle med at man vil hoppe opp på scenen, men ei jente gikk litt lenger og gjorde det. Hun ble pent geleidet ned igjen av en jovial chippendale. Hun var ganske så full, sånn :”Kommer- hun- til -å -sovne/kaste- opp- eller -ikke-full.” Lurer på hva hun tenkte da hun våknet opp dagen derpå og svakt erindret hva hun hadde gjort. Etter showet fikk vi muligheten til å bli avbildet sammen med de kjekke mannfolka. Vi anså det som vel anvendte penger.
Etter at vi hadde fått bildene, tuslet vi ned til Brenneriet for å delta på Afterpartyet. Mens vi trasket nedover rullet en litt sliten bil, ok den kan ha vært helt vanlig, men det begynner å bli litt lenge siden dette her. Mannfolka i bilen lurte på om vi hadde vært på Chippendales, noe vi kunne bekrefte. De mente at vi heller burde satse på noen ordentlige menn, som luktet svette og motorolje og hadde hår på kroppen, eller noe i den duren. I hodet mitt hadde de en litt bondsk dialekt og luktet nettopp sigaretter, svette og motorolje, men dette kan også være noe jeg innbiller meg i ettertid. Diplomatiske Ida svarte at det ene ikke nødvendigvis behøvde å utelukke det andre. Jeg hadde muligens ikke vært like snill. De rullet videre i “vraket” sitt, neida, og vi ankom etter hvert Brenneriet. Jeg dyttet i meg en nøttebar så jeg slapp å kjøpe noe å spise ute. Da vi ankom, hadde det bare kommet noen få dansere. Resten skulle komme om ikke så veldig lenge forsikret dørvakten meg om. Etter litt om og men ble det noen selfier med noen av de som var der.
Selfie med Ida.
Fint bilde av Ida, men jeg derimot….
Denne “fanget” jeg ikke før på slutten av kvelden selv om jeg tror han var der fra begynnelsen.
Endelig ankom de to som vi helst ville ta bilde sammen med; Justin Rohdes og Mozart.
Både Ida og jeg hadde kjøpt oss merch fra Chippendales. Begge valgte en kul topp, som vi fikk gutta til å signere. Det som er dumt her er at de ikke signerte med vannfast blekk. Vi kan derfor med stor sannsynlighet anta at signaturene vil forsvinne i vask. Jeg har derfor to valg; Ramme inn toppen og henge den opp på veggen, eller ta et veldig fint bilde av den for så å bruke den. Toppen var ikke billig, så jeg heller mot sistnevnte.
Da vi hadde skravlet litt med gutta og fått unnagjort signeringen, stakk vi videre på Paddys for å møte en kompis, som selvfølgelig ikke var der. Vi vurderte å stikke hjem, men så dukket han sjanglende opp og dro oss med på nachspiel istedenfor. Det ble alkohol og mat. Det ble sent også. Vi tok drosje tilbake fra nachet før det ble altfor sent. Dagen etter skulle vi på konsert med Staut, og det var jo dumt å ikke være i form til det.
Det slo meg nå nettopp, da jeg browset gjennom noen bilder, at jeg har vært særdeles lat på blogg-fronten i det siste. Dette kan jeg jo ikke la meg selv slippe unna med, slurving med oppvask og prokrastinering rundt jobbsøknader ja vel, men ikke bloggingen. Hva er så nytt? Tja, mye og ingen ting. Det er nå endelig blitt ordentlig sommer, og jeg trives som fisken i vannet, med “tanning” på tak-terrassen til min gode venn Lars, og non-stop gomling av min nye dille “brunost-is”. Jupp, du leste riktig. Is med brunostsmak altså. Det er rett og slett utrolig godt. Denne smakfulle fristelsen er å få kjøpt på “Cafe Stift”. De selger, i tillegg til isen, også mye annet godt. Verdt et besøk med andre ord.
Brunost-is, Carlsberg og potetgull med salt- og eddiksmak. Yummy <3
Jeg “tanner”
Lars “tanner”
Et annet sted jeg har blitt litt glad i i det siste, er “Pannekakehuset”. Her selger de, suprise suprise, pannekaker med diverse tilbehør.
Små pannekaker med bacon og maple-sirup.
Dette er naturligvis ikke et sted man burde besøke hver eneste dag, med tanke på det ganske så heftige kalori-inntaket, dog er det lov å unne seg et lite besøk i ny og ne. Jeg inntok faktisk frokosten min der i dag. Litt heftig frokost, men det var det jeg hadde lyst på, og i det siste har matlysten vært litt lunefull. Resten av dagen har jeg spist ostepop-baller. Ikke noe annet, bare ostepop-baller. Men over til noe annet. Det har vært “Litteraturfestival” i Lillehammer, og i kjølevannet av denne har man møtt på en og annen kjendis. Dette er alltid stor stas, særlig når det blir tid til en “kjendis-selfie”. Og det blir tid, jeg går nemlig inn for at det skal bli tid. Jeg fikk ikke med meg så mye av programmet dette året, grunnet latskap. Jeg var for lat til å sjekke ut programmet, og da jeg endelig fikk surret meg til dette, var det mye som var utsolgt. Var oppriktig lei meg for at jeg ikke fikk med meg seansen med Jo Nesbø. Heldigvis fikk jeg med meg pub-til-pub-runden, der blant annet Knut Nærum hadde høytlesning fra boka “Busemannen, jeg kjøpte den i dag, som er en parodi på Jo Nesbø sin karakter “Harry Hole”. Jeg gleder meg til å lese boka.
Pub-til-pub-runden endte på Håkons pub.
Her sitter jeg med min venninne Thale, som jeg ser så altfor sjelden, da hun bor i Oslo. Synes det er litt morsomt at vi begge er kledd i striper denne kvelden, ettersom dette ikke på noen måte var avtalt.
Tok en “selfie” med Knut Nærum.
På Felix pub. Høytlesning.
Jeg har for øvrig ikke bare tatt “kjendis-selfier”. “But first, let me take a selfie…” Ved festlige anledninger med festlige folk, har kameraet lett for å få en stor rolle.
Festlige folk ved en festlig anledning.
Her er Jane og jeg hos vår venninne Rita. Vi drakk vin, spiste ost og danset til bra musikk.
Etter en kveld på byen, som i de aller fleste tilfeller ikke tar slutt før noen uttaler de magiske frasene :”Nå har vi stengt” var det på tide å takke nei til diverse forespørsler om nachspiel, og komme seg hjem for å bysselalle. Det var jo tross alt jobb dagen etter, noe som i utgangspunktet hadde virket som en kjempegod ide` før jeg visste at jeg kom til å ende opp på byen. Dagen derpå var heldigvis ikke så ille som jeg hadde fryktet. Vi fikk nemlig besøk av en søt, noe forvirret, liten skapning. En linerle hadde kommet seg inn på pauserommet, men hadde visst glemt hvordan den skulle komme seg ut igjen. Den flakset litt hit og dit, og jeg knipset vilt med kameraet i håp om å få noen fine bilder. Det fikk jeg.
I lufta.
Den satte seg på et bilde, og passet i grunnen bra inn der.
Vi fikk hjulpet den ut igjen, før den ble altfor hjerneskadd av å kollidere med de vinduene som ikke var åpne. Siden det er sommer, er det essensielt at vi har åpne vinduer og vifter i gang. Det er varmt. Missforstå meg rett, jeg klager ikke på varmen, ikke egentlig. Vi har heldigvis en omtenksom sjef , som kjøpte is til oss i dag. Det hjalp masse.
Is på jobb.
Jeg velger å avslutte dette innlegget, begynner å bli trøtt, med to vakre bilder av naturfenomener. Regnbuen er tatt fra tak-terrassen til Lars, og kirken i solnedgang er tatt mens jeg var på vei bort til Jane. Ønsker alle en god natt.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
