Den 11.-15. juli var det Bluegrassfestival på Gulsrud leirsted. Det meste foregikk der, men Fjordvåg, grendehuset, hadde også en dag med konserter.
Den 11. juli var Tonje, Katrine, søsteren hennes, Hilde, og jeg på Fjordvåg. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene, men når det først skjer noe på Øst-Modum, er det jo greit å få det med seg. Vi kjøpte oss noe å drikke, og satte oss ned ute. Tonje kjørte, så ingen alkohol på henne.

Jeg kjøpte øl og nøtter.

Hilde og Katrine.
Noen gikk rundt og solgte lodd. Vi kjøpte. Man vet jo aldri. Kanskje vinner man noe.

Mine lodd.

Noen av de som spilte. De var helt ok, men litt kjedelige. Det tok ikke av for å si det sånn.
De som spilte etterpå het “Tre vikarar i en trio” og var flinkere synes jeg. Det var litt muntrere.

“Tre vikarar i en trio”.
Mer fra “Tre vikarar i en trio”.
Mens vi satt der begynte solen å henge lavt på himmelen. Jeg tok noen stemningsfulle bilder. Snapchat var dessverre nede, så jeg måtte ty til kameraet. Uvant.

Vakkert.

Stemningsfullt.
Etter at”Tre vikarar i en trio” var ferdige, var det loddtrekning. Jeg vant inngangsbånd til fredagens event på Gulsrud leirsted, noe som var helt topp ettersom Øyvind og jeg skulle dit. Det var flere som satt rundt bordet vårt som vant litt diverse småting. Det var god stemning. Hilde og jeg ble kjørt hjem av Tonje. Katrine ble litt til. Fredagen var Øyvind og jeg klare for festival på Gulsrud Leirsted. Vi tok en øl nede hos Øyvind og en på veien bort. Det er ikke så langt å gå.

Tar en øl nede hos Øyvind.

På vei bort til Gulsrud Leirsted.
Ettersom jeg hadde vunnet inngangspass, sparte jeg de pengene, men jeg måtte allikevel bruke penger på bonger til mat og alkohol.

Bong.

Bluegrass-selfie.

Her selges mat og drikke.
God stemning med Bluegrass-musikk.

Jeg kjøpte meg paella. Smakte ganske godt.

Flere artister. De var flinke.

Nye artister.

Vakker solnedgang.
Etter at alle var ferdige med å spille, benyttet jeg sjansen til å ta selfie med noen av artistene.

Aner ikke hvem dette er.

Ikke dette heller.
Vi surret rundt en liten stund for å sjekke om det skjedde noe morsomt, noe det ikke gjorde, så vi tok fatt på veien hjem igjen. Bakken fra Gulsrud leirsted og opp til veien var fryktelig slitsom. Når man beveger seg ute nattestid om sommeren, kan man møte på diverse små skapninger. Jeg møtte først på en frosk, som jeg fikk en overveldende trang til å løfte opp. Den var veldig søt. Jeg hadde rumpetroll da jeg var liten, og jeg fulgte nøye med på hvordan de utviklet seg til små frosker.

Søte frosken.
Jeg satte ned frosken igjen og tuslet videre. Jeg gikk ikke mange skrittene før jeg møtte på en padde, jeg tror i hvert fall det var en, også denne ble plukket opp. Øyvind var ganske oppgitt.

En noe uskarp padde, mest sannsynlig.
Herr/fru padde hoppet ut av hånda mi, og et øyeblikk trodde jeg at den hadde skadet seg skikkelig i fallet, men den hoppet heldigvis videre. Jeg hadde dårlig samvittighet lenge etterpå. Jeg har det enda faktisk.