RSS Feed

Tag Archives: sol

Prosjekt “Byllebror “

Posted on
Prosjekt “Byllebror “

For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.

Bekymret kaninmamma.

Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.

Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var “Byllebror ” og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.

I full gang med å leke veterinærassistent.

Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.

Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.

En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.

Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.

Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.

Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.

Christian tok en del bilder 🎯.

De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.

Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På “Byllebror-fronten” er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. “Det er jo bare en kanin”. Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.

Spillkvelder og grilling 🌭🍖

Posted on

De dagene det var strålende, sol ble det mye grilling og sosialisering. Det var koselig. Vi spilte “Alias”, “Politisk Ukorrekt” og “Ryktet Går”. Det var veldig artig.

“Politisk Ukorrekt ” 🤣.

Tammy sin kreative måte å tegne kyllingbryst på 👌.

Jeg tror dette er Christian sin tolkning av kyllingbryst🤣🐣.

Jeg husker ikke hva dette egentlig skulle være, men det ble til :”prestetall ” og “kristenmatte”. Jeg lo så jeg grein 🤣😂.

Denne er fantastisk 😁 🏊‍♂️.

Henia, Elin og jeg har begynt å ha jentekveld på torsdager. Det er utrolig koselig. Vi tilbereder noen matretter, og nyter noe godt i glasset.

Klar for jentekveld 😍.

Grilling i det fine været 🌭 🌞.

Grillmester Henia.

Mens vi koste oss med maten, koste kaninene seg med løvetann. Særlig Lillebror er veldig glad i dette .

I skrivende stund er det litt grått og kaldt, men ifølge meteorologene skal det ta seg opp igjen. Jeg ser frem til mer sol, spilling og grilling.

Eggjakt med Ida og utepils

Posted on

Torsdag 15. mars, etter at Ida hadde vært med meg til Lillehammer Dyreklinikk, var vi på eggjakt. Denne gangen hadde det ikke noe med Pokémon GO å gjøre.  Clarion Hotell Hammer la ut en god del påskeegg rundt omkring i sentrum. Der kunne man finne premier. Alt fra myke hotellputer til opphold på hotellet. Vi lette og lette, men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Vi lette i timevis, men uten hell. Da vi etter hvert ble ganske sultne og slitne, slo vi oss ned på Nikkers hvor vi unnet oss mat og årets første utepils.

29597529_10160287085665596_4117072544052897180_n.jpg

Jeg bestilte en vegetarburger med tilbehør. Det var veldig godt. 

29572312_10160287092870596_4330744496228152094_n.jpg

Den første utepilsen.

29595225_10160287095765596_8345508472904822161_n.jpg

Deilig med sol.

29597382_10160287098345596_1686241546140947455_n.jpg

Solselfie.

Mens vi satt på Nikkers og nøt sola, møtte vi på Kristine Solslett. Hun satte seg sammen med oss etter hvert. Vi skravlet og koste oss. Vi fortalte om den mislykkede eggjakten, og hun fortalte oss at dersom vi skrev oss opp på en liste på Hi-Fi klubben, var vi med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Dette virket som en god ide`. Vi besluttet å stikke innom Hi-Fi klubben på vei bort til Hotell Hammer. Det var et egg igjen som vi veldig gjerne ville finne. Vi skrev oss opp på lista. Det var ikke så mange som hadde skrevet seg opp, så sjansene var gode. Vi fant dessverre ikke egget. Noen hadde funnet det før oss. Det var synd, men vi hadde i hvert fall gjort en innsats.

29683480_10160287123190596_4537417563152584950_n.jpg

Ida koser med Nille.

PerfectShadeOfGrey

Det er mye snakk om “grey” , as in “50 shades of” i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært “enebarn”. Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært “kanintørke” i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var “den rette”. Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

 

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige “tiggerbrevet” som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått “Sykehuset Innlandet” på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.