RSS Feed

Tag Archives: søppel

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være “supersur”. Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette “glade fjellet” underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Joker og søppelplukking

Posted on

Den 20. oktober var Christian og jeg på kino for å se “Joker”. Jeg kjøpte kinogodt fra kiosken. Egentlig er det jo en unødvendig utgift og tomme kalorier, meeeeen…

Filmen var veldig bra. Kanskje ikke akkurat en feel-good-film, men den hadde sine humoristiske øyeblikk også. Joaquin Phoenix gjorde en kjempejobb som Jokeren. Jeg fikk i hvert fall sympati med han. Muligens feil å heie på en psykotisk gærning, men jeg forstår godt hvorfor han tørna. Nå over til noe helt annet. Den 26. oktober fant Christian og jeg ut at vi skulle gå en tur for å plukke Pokémon og søppel. Vi tok med oss en pose for å få med oss det vi fant. Burde ha tatt på oss hansker også, men de er så ubehagelige å ha på seg. Det ble noen timers vandring rundt omkring i Lillehammer. Det er egentlig utrolig hvor mye søppel man finner hvis man virkelig ser etter. Det var skremmende mange snusposer og sneiper over alt. Ellers var det en del plast og noe tomgods. Det føltes godt å rydde opp litt. Som å være på en quest. Jeg var ivrig. Fikk god samvittighet.

Det var fint å gå tur i mørket🌛.

Vi har gjort en liten innsats for miljøet.

Selv om vi hadde fjernet masse, var det allikevel mer dritt i gatene dagen etter. Det føles som om det man gjør ikke har noen hensikt. Nå som jeg har begynt å se etter, legger jeg merke til søppel over alt hvor jeg går. Jeg lurer på hvem det er som ikke klarer å ta med et papir for å kaste det i søppelkassen rett ved siden av. Hvor vanskelig kan det være? Er det barn, ungdommer eller voksne folk? Hvorfor tror de at det er greit. Bryr de seg ikke? Tenker de at andre rydder opp, så det ikke er så farlig? Hva er greia liksom. Jeg skjønner det ikke. Vi burde vite bedre. I hvert fall nå som det er så mye fokus på miljøet. Vi har forresten begynt med kildesortering på jobb. Det ser ut til å fungere hittil i hvert fall 👏👍.

Ryddesjau

Posted on

Det hender det er gøy å rydde. ikke ofte, men av og til. Gjerne de gangene man blir sprø av alle tingene som er over alt og, man gjør seg tanker om at det er på tide å gi noe bort til Fretex før man ender opp på tv med samlemani.  Jeg er i hovedsak ganske dårlig til å kvitte meg med ting. Man kan jo få bruk for det ikke sant. Gamle billedrammer kan males, og for små klær kan man komme inn i. Nå finnes det naturligvis grenser for hvor mange rammer man har bruk for. Når jeg først tar en opprydning, gir jeg bort til Fretex eller Ting og Tøy. Det gjør litt vondt i hjertet når jeg tenker på alle tingene folk kaster. Helt brukbare ting som havner på dynga fordi noen har fått seg nye møbler. Da jeg var liten så jeg for meg at vi før eller senere kom til å ende opp med å bo på et berg av søppel.  Nå ser det ut til at vi heldigvis har unngått dette. Det virker som om folk, på generell basis, har blitt flinkere til å gjenvinne. Hjemme hos opphavet, hvor jeg i skrivende stund befinner meg, har det tatt av helt. Det har gått fra :”Alt går i samme pose” til :”Neineinei du må vaske plasten”.  Jeg setter pris på initiativet som har kommet over særlig pappa, men jeg må innrømme at det av og til virker litt tungvint. Hjemme hos meg,  på Lillehammer, resirkulerer jeg papp, glass og metall. Mat og plast er jeg redd går i restavfall sammen med mye annet som sikkert heller ikke burde være der.  Jeg er som sagt derimot særdeles flink til å donere bort ting jeg ikke trenger. Tror for øvrig dette med gjenbruk er blitt litt trendy. Det er en del programmer på tv for tiden som omhandler nettopp hvordan man kan innrede et hjem med “gammel gråstein som har blitt til gull”.

 

Dette er en trend jeg kan like. For det første er det ikke så grenseløst dyrt. For det andre gir det jo en helt annen atmosfære enn den man opplever når man entrer et hjem med bare splitter nye møbler.  Ikke for å si noe stygt om for eksempel Ikea.  Hos opphavet er det Ikea så langt øyet kan se.  Personlig foretrekker jeg imidlertid å gi gamle møbler “nytt liv” ved hjelp av pussepapir og litt maling. Man får møbler med sjel. Det er også litt artig å bruke ting som egentlig er brukt til noe helt annet. Jeg har forvandlet en hylle designet for å bære pyntetallerekner, til en krydderhylle.  Da jeg ryddet og kastet i går, kom jeg over en del ting jeg lagde som liten. Blant annet dette diktet, som jeg lagde på barneskolen

944740_10153053191300596_1794005928_n

Når jeg leser det nå, må jeg innrømme at det jo ikke var helt på trynet.  Før jeg begynte å lage kort, var jeg også glad i å tegne. Jeg kom over en del tegninger jeg lagde opp i gjennom barne – og tidlig ungdomskole.

 

1012053_10153053205410596_2016064550_n

 

 

970293_10153053210910596_1856425065_n

 

Nei, tegningene er ikke tegnet bare fra fantasien, jeg så alltid etter noe, men jeg har heller ikke lagt over et ark for å kopiere.  Det gjorde jeg aldri. Anså det for juks. Fysj og æsj.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min dinosaur-periode.

Fra min Garfield-periode.

Fra min Garfield-periode.

993656_10153053230280596_1501352375_n

Synes det er litt koselig å ha disse tegningene.  Viktig å ikke kaste alt heller. Noe er det verdt å ta vare på, selv når man har satt seg fore å rydde opp.