Den 04. Oktober møtte jeg Hege og Anders i byen. De var på helgebesøk hos Anders sine foreldre. Vi dro på Atlier Kakao for å spise. De spanderte frokost på meg. Jeg bestilte et smørbrød med Oumph og diverse andre sunne ingredienser. Det var veldig godt.
Jeg drakk Chai Latte til. De har ikke like god drikke på Atlier Kakao som på Strada eller Espresso House, men bedre mat. Etter maten ville jeg spandere dessert. Vi dro på Espresso House. Jeg bestilte en bolle jeg har siklet på i ukesvis, de andre spiste mud cake. Jeg ble latterlig skuffa over det som skulle vise seg å være en ganske tørr bolle. Det eneste som var godt var den hvite sjokoladen i midten.
Den ser mye bedre ut enn den smaker, dessverre.
Vi skravlet og spiste tørre kaker til det var på tide å dra på jobb. Det var koselig å møte mine venner igjen. Jeg skulle egentlig ha møtt dem før de dro tilbake til Oslo på søndagen også, men formen var ikke helt på topp, så jeg fikk det dessverre ikke til. Heldigvis var de forståelsesfulle. Setter pris på det ❤.
Desember måned var ganske travel. Jeg styra med å ordne gaver, pynte til jul og generelt ha det rent og ryddig. I tillegg var det en del sosiale eventer. Jeg hadde bestemt jeg for at i år ville jeg ha et hvitt juletre. De er så fine. Takket være et kampanjetilbud på Chlas Ohlson, fikk jeg et til den nette sum av 450 kr. Det var 180 cm, så jeg tok en drosje opp igjen.
Det ble veldig fint, men det var masse glitter på det, så litt upraktisk var det også. Det var glitter absolutt over alt. Mulig det var derfor det var så billig. Jeg handlet masse nye julekuler hos Flying Tiger. Det var kun 15 kr for alt julestæsj. Juletreet ble veldig fint pyntet, om jeg så må si det selv. Jeg har samlet julepynt i årevis.
En koselig frokost i desember.
Ida og jeg koser oss på Strada den 13. desember.
Den 15. desember inviterte jeg til ost/kjeks/vin-kveld. Vi var ikke så mange, men det var veldig koselig.
Karoline, Fozzy og meg. Jeg har virkelig sjukt lange armer på dette bildet.
Jane var i form til å være med. Hun er mye syk, så det er veldig koselig når hun er i form til å “slå ut håret” med oss.
Jane og meg.
Morsomt geipebilde.
Koselig bilde.
Karoline i farta.
Karoline koser med kaninene.
Da det var på tide å dra ut på byen, valgte vi Felix. Det var artig ute. Vi møtte på kjentfolk og folk vi aldri hadde møtt før. En av sistnevnte var litt kverulerende, noe som var ganske artig ettersom han hadde argumenter av typen:” Jeg tar en type dop som gjør at jeg kan reise mellom ulike dimensjoner”. Man må jo bare le.
Fozzy og meg på Felix.
Vi dro en liten tur på Haakons før byen stengte. Der møtte Jane på en kompis som var med oss på nachspiel. Det var ikke så mye til nachspiel, ettersom jeg ikke hadde noe alkohol, men det var koselig å bare skravle. Vel, det er ikke helt riktig at det var helt tomt for alkohol. Jeg har litt rom som David glemte igjen etter julebordnachspielet. Det viser seg at ingen er spesielt glade i rom, så den har fått stå i fred. Det er nok sikkert også fordi jeg ikke har noe blandevann, bare saft. 20. desember var Lars Erik innom Lillehammer. Han ble til dagen etter. Vi så Veronica Mars, drakk rødvin og spiste pizza. Det var koselig, som alltid.
Vi tok et julebilde av Nille. Vi prøvde det samme med Lillebror, men det var vanskelig. Han satt rett og slett ikke stille lenge nok.
Artig bilde det her.
Lars Erik og meg.
Vi spilte julemusikk fra YouTube. Vi fant en liste med en peiskos-video. Da ble det julestemning i stua.
Jeg deltar alltid på alle julekalendere jeg kommer over i desember. Vanligvis vinner jeg ingen ting, men denne gangen var jeg litt heldig.
Dette var gøy.
Synes den ene kaninen på bildet ligner på Lillebror. Jeg pakket inn premien slik at også kaninene skulle få en julegave.
Den 22. desember hadde Henia, Simon og jeg vinkveld hos meg. Det var en veldig morsom og koselig kveld. Vi lo mye.
Simon med Pikachu på skuldra. Den nye Ash?
Pikachu og meg.
Vi dro ut på Felix. Der møtte vi på kjenfolk. Vi slo oss sammen med dem. Det var en artig kveld. Mamma og pappa kom dagen etter. Jeg var heldigvis ikke særlig fyllesyk, mest sliten bare. Denne julen skulle vi feire hos meg i Lillehammer. Jeg lurte på hvordan det kom til å bli å lage maten her. Det gikk helt fint. Det ble like godt som på Øst-Modum.
En selfie på julaften.
Vi så på “Tre Nøtter til Askepott” og mange andre koselige juleprogrammer. Vi spiste i femtiden mens vi så på “Carl Bertils Jul”.
Enda en juleselfie.
Julematen min.
Riskrem til dessert.
Etter at vi hadde spist, var det på tide å åpne gaver. Det var mange å ta av i år.
Fikk lue og Bamsemums fra Thea og John-Are.
Awesome gave fra Henia. Hun hadde laget brune pinner og hjemmelaget godis. Det var en del annen sjokolade i esken også. Alt ble spist opp i løpet av jula.
Fozzy ga meg et gavekort på Buddy på 200 kroner og to kaningodis-stenger. Nille og Lillebror fikk dem med en gang. Kaninene mumser på julegaven.
Gavebordet.
Julegaven fra Christian. Alle som har sett Doctor Who vil skjønne.
Kjempesøt julegave fra Tonje.
En av gavene fra Ann Kristin og Amund. Jeg har hengt opp hylla og satt noen saker i den. Det blir mer pynt i den etter hvert.
Fikk denne søte kaninen av Ann Kristin og Amund også.
Jeg hadde store planer om å jobbe i romjula, men jeg ble syk, så det ble ikke helt slik. Jeg hadde det ok allikevel. Mamma og pappa gjorde hva de kunne for å muntre meg opp. Vi så alle sesongene av “The It Crowd og Father Ted. Jeg lo mye. Jeg elsker den humoren. Ellers så vi første sesong av “Sick Note”, en Netflix-serie. Den var morsom den også. Jeg hadde planer om å ha en kjempebra nyttårsaften. Lars Erik skulle komme og jeg hadde masse planer, men ettersom jeg fremdeles var syk, ble det en særdeles rolig feiring. Lommeboka og levra var sikkert takknemlige. Lars Erik og jeg har bestemt oss for å ta det igjen neste gang han kommer på besøk. Da får vi feire en forsinket nyttårsaften. Jeg har til og med stjerneskudd.
De siste månedene har vært begivenhetsrike på godt og vondt. Etter ferien begynte jeg prosessen med å sette kroner på fire av fortennene i overmunnen. Jeg skal ta fire i kjeven under også, men jeg har valgt å vente på ubestemt tid, da jeg har lyst til å ha en tilværelse som ikke kun dreier seg om smerter, sterke smertestillende og tenner. Jeg har har hatt dårlig emalje lenge, mye grunnet brus og juice, og noe er sikkert genetisk. Etter diverse blekerunder, som sikkert ikke gjorde saken bedre, med varierende resultat, besluttet jeg å forhøre meg om det var mulig å gå til anskaffelse av skallfasetter eller kroner. Tannlegen min opplyste meg om at fortennene mine “flasset”. De brakk av litt etter litt og måtte stadig slipes, noe som resulterer i kortere og kortere fortenner. Hadde jeg ventet mye lenger hadde de sikkert forsvunnet helt. I tillegg til denne sjarmerende kvaliteten var de gjennomsiktige. Null emalje gjør det med tenner. Man ser inn på det som er inni en tann og fargen er ikke Colgatehvit for å si det sånn, mer gulaktig.
Tannlegen min henviste meg til en tannspesialist på Moelv. Hun konkluderte med at jeg trengte kroner, og at jeg med ganske stor sannsynlighet ville få dekket deler av kostnadene av Helfo, noe jeg også gjorde. De dekket 21 000, resten måtte man dekke selv. Når man begynner på prosessen med å sette inn kroner, er første skritt å file ned de tennene som skal “byttes ut” til små pirajatenner. Jeg valgte å ikke se i speilet. Har man først sett seg selv med tannstumper er det sikkert et syn man ikke glemmer så lett. Eva, tannspesialisten, hadde tatt avstøpninger av tennene mine. Dette innebærer å ha masse greier i kjeften, anbefaler det ikke. Føles ekkelt. Hun limte på midlertidige plasttenner, de så faktisk ikke så verst ut, som jeg måtte gå med i 14 dager. Jeg kunne spise stort sett som vanlig, men unngå knekkebrød og gulrøtter. De to ukene gikk fort. Det var på tide å sette inn kronene. Det var ikke spesielt behagelig, men gikk ganske greit. Ettersom Eva hadde rotet en del rundt i munnen min hadde jeg regnet med smerte. Det jeg imidlertid ikke hadde regnet med var at den ikke ville avta, men heller øke i styrke. Det ble etter hvert ulidelig. Opphavet var med meg til legen, hvor jeg nesten besvimte. Jeg fikk utskrevet tramadol. Jeg sjanglet ut i gågata og kastet opp i en busklignende ting rett utenfor apoteket. Jeg må ha sett ut som en narkoman eller noe. Da jeg kom hjem tok jeg Paracet, Ibux og Tramadol. Det hjalp ikke. Fremdeles like vondt og dritkvalm i tillegg. Kastet opp en del.
Jeg måtte etter hvert krype til korset og få tannlegen min til å ta noen røntgenbilder for å sjekke om jeg hadde en betennelse et eller annet sted. Den ene tanna nede var betent, ergo null effekt av smertestillende. Tannlegen rotfylte og fylte tanna med et betennelsesdempende middel. Nå skulle det bli bedre. Det ble verre. Jeg var i ferd med å gå på veggen. Fikk sykemelding og Apocillin. Ettersom jeg ikke klarer å svelge piller, særlig ikke de store, fikk jeg både Ibux og Apocellin i flytende form. Førstnevnte smakte godt, sistnevnte derimot smakte slik jeg antar helvete smaker. Det var noen fæle uker, men opphavet var der for meg gjennom motløsheten og tårene. Jeg fikk suppe og kjærlighet. Etter noen dager begynte medisinen å gjøre jobben sin. Smertene ble lettere å holde ut. Ting ble bedre. Jeg kunne begynne å gå på jobb igjen, fremdeles avhengig av Paracet og Ibux, men jeg slapp unna Tramadolen. Siden alt som hadde med tenner å gjøre ble forbundet med smerte, klarte jeg ikke å glede meg noe særlig over de nye tennene. De føltes rare i munnen min, altfor lange. Det var de selvfølgelig ikke, men jeg var jo tross alt vant til mine egne, litt for små tenner. Tannspesialisten sa at alle følte det slik i begynnelsen, men at det ville gå seg til etter litt tid, noe hun selvfølgelig fikk rett i. Jeg var der 14 dager etter på kontroll. Alt så bra ut. Det var en stor lettelse. Jeg hadde ikke takla mer tannkomplikasjoner.
I Moelv.
Den rotfylte tanna i nedekjeven skal få en permanent fylling torsdag om en uke. Da tar tannlegen også et bittelite hull i nabotanna. Det blir en siste gang etter det hvor han skal ordne noe greier på toppen av den rotfylte tanna. Det har vært mye styr, mer enn jeg hadde regnet med, men jeg har hatt mye besøk av familie og venner. All smerte til side, har det vært verdt det. Jeg kan endelig smile uten å skjemmes over fortennene. Det er en fantastisk følelse. Det gjør mye med selvtilliten.
De nye tennene.
Jeg gikk ganske lenge på Apocillin. I den perioden kunne jeg ikke drikke alkohol, så det å gå ut og ta noen øl ble litt amputert, men det var faktisk ikke så verst med Munkholm heller. Den 02. september var Raymond og jeg på Egon. Vi koste oss med en Partyplatter og øl.
Min Munkholm.
Etter måltidet dro vi på Felix og spilte noen runder biljard. Raymond påsto at han ikke var så god, men det var han, i hvert fall i forhold til meg. Jeg dro hjem i god tid til å ta siste penicillindose. Raymond ble litt lenger. I løpet av den perioden jeg hadde besøk av mine foreldre, som for øvrig elsker den nye leiligheten og dens overnattingsmuligheter, ble det noen kafebesøk. Min mor og jeg koste oss med varm sjokolade med krem på Strada eller spiste lunsj, frokost for meg, på Opus. Veldig koselig.
Varm kakao med krem på Strada.
Lørdag 09. september var Fozzy og jeg hos Ida. Vi drakk vin og skravla til det var på tide å gå på byen. Ida har i en lang periode hatt problemer med den ene foten sin. Den begynner å bli bedre nå, men det har tatt tid. Vi dro derfor ut på Haakons, ettersom det ikke er så langt unna der Ida bor. Utstyrt med krykker og pågangsmot var vår vertinne klar for en kveld på byen. Jeg gikk hjem ganske tidlig, jobb dagen etter, men Fozzy ble og passet på. Det var en koselig kveld.
God stemning.
Jeg avslutter blogginnlegget med bildet av de utrolig kule nye skoene mine. De skal brukes til poledance og de er mye mer komfortable enn de kanskje ser ut. Jeg gleder meg til å bruke dem.
Den 24. februar var Anders og Hege i Lillehammer for å besøke foreldrene til Anders. Mens de var her tilbrakte vi masse tid sammen. Det var så koselig å se dem igjen. Vi var blant annet på Cafe Stift, inntok varm kakao på Strada og slappet av hjemme hos meg.
Hege, litt Anders og meg på Cafe Stift.
Hege koser seg med varm kakao på Strada.
På kvelden etter jobb ble jeg invitert hjem til foreldrene til Anders på hjemmelaget pizza. Moren til Anders sto for maten, som var fantastisk god. Jeg mumset lykkelig i meg halve pizzaen tror jeg. Jeg hadde med meg en flaske bobler, som vi delte. Deretter var det litt rødvin og øl. Det ble mange artige historier fra Anders sin barndom. Jeg fikk virkelig trent lattermusklene.
Etter at vi hadde vært hos Anders sitt opphav en stund, fikk vi tilbud om å joine en fest hos en kompis av Anders. Vi tok turen dit. Han som hadde festen blir kalt Pone, og er en hyggelig fyr. Han bor faktisk også i Grønstads Gate. Ikke langt å tusle hjem med andre ord. Festen var gøyal. Det var mange trivelige folk der, og en utrivelig. Sistnevnte ble kjempefurt fordi jeg ikke husket at vi hadde møttes før. Han gjorde et stort nummer ut av å flytte seg til en annen sofa, mens han stirret på mobilen sin og sendte teite meldinger om hvor slem jeg var til en av de andre deltagerne på festen. Forsøket på å lage klein stemning mislyktes imidlertid. Den eneste som hadde det kjipt var han. Resten kosete seg. Da jeg kom hjem husket jeg plutselig hvor jeg hadde han fra. Vi hadde hengt litt sammen en 16. mai, eller var det 17., for sånn 4 år siden.
Anders, eller var det Hege, har tegnet en Kufisk. Så hvis du lurte på hvordan en slik ville ha sett ut, får du svaret her.
Vi er i midten av februar, og først nå fikk jeg ånden over meg til å skrive litt igjen. Det er lenge siden jul og julaften, men bedre sent enn aldri eller hva? Julaften var koselig. Det var “Tre Nøtter Til Askepott” og Disney på tv, god mat og sist, men ikke minst gaver.
På med finstasen.
Julematen.
Etter at vi hadde mumset i oss julematen, var det gavetid, noe som alltid er spennende. Hva skjuler seg under lagene med julepapir denne gangen? Jeg prøver alltid å trekke ut gaveoppakkingen i det lengste, da det alltid er litt trist når det hele er over. Jeg vil holde på spenningen så godt det lar seg gjøre. Denne julen var det mange som fikk litt kreative gaver fra meg. For det meste hjemmelagde tavler, da dette både er rimelig å lage, men også litt gøy å få, om man er typen som liker slikt da naturligvis. Jeg tipper at noen ble fornøyde, mens andre tenkte sitt, men takket pent. Atter andre takket ikke i det hele tatt. Sistnevnte får kull i julestrømpa neste jul.
Henia ønsket seg penger til jul, noe som er et fornuftig ønske, men ikke særlig spennende. For å gjøre det litt morsommere å pakke opp gaven, lakkerte jeg en kaffeboks jeg hadde stående og limte på et ekorn. Penger og godteri ble puttet nedi. Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre noe litt mer spennende.
Gaven falt i smak, selv om godisen hadde en ettersmak av lakk.
Selv fikk jeg masse fint til jul. Det var alt fra bøker til vin. Ettersom det ikke var snø på Øst-Modum, gikk jeg masse turer sammen med mamma. Ikke bare for å snurre på pokestoppet på Gulsrud kapell, men også for å få litt trim etter all den tunge julematen.
Jeg hadde i løpet av jula både fått meg ny jakke og nye ørevarmere. Jakken, av merket Paris Pink, fikk jeg av mamma til jul og ørevarmerne, med innebygde høyttalere, kjøpte jeg på Strada i Lillehammer. De var dyre, men så verdt det.
Hytta mi sett fra veien. Har til og med juletre ute.
I romjula var mamma og jeg i Drammen. Vi tittet i butikker, spiste god mat og koste oss masse. Vi slo oss ned på Unique for å få litt påfyll av mat og drikke.
Mat.
Drikke.
Unique.
Før vi trasket videre, unnet jeg meg en Irish Coffee. Den var velsmakende.
Drammen er alltid så koselig i jula. Julepyntet og med skøytebane på torget.
Skøytebane.
Da vi var på Magasinet, var vi innom dyrebutikken der. Utenfor butikken hadde de en morsom innretning på gulvet, som jeg tror fascinerte mange, meg selv inkludert.
I skrivende stund er min kjære Yasmine blitt syk. Hun har fått lungebetennelse, noe som kan være veldig alvorlig for en liten, skjør kaninkropp. Jeg har i grunnen følt en liten stund at hun har vært litt pjusk. Hun rugget litt frem og tilbake av og til og hun var blitt litt tynn. Jeg hadde tenkt å bestille en time og sjekke henne etter den 10. desember, ettersom jeg får lønn da, men plutselig ble hun akutt syk. Tett nese og forkjøla tenkte jeg, men den gang ei, hadde det enda vært så vel. Veterinæren sa gang på gang at hun var veldig syk, hun bare skjulte det godt. Noe kaniner ofte gjør ettersom de er byttedyr og det å vise svakhet gjerne ikke er så lurt i dyreverden. Lettere å bli spist da. Jeg var selvfølgelig fra meg av bekymring og klandret meg selv. Jeg burde ha sjekket henne før. Jeg trodde jo ikke det var noe alvorlig ettersom hun spiste og drakk som vanlig og var generelt aktiv. Jeg har “sovet” på sofaen i to netter, med blikket stivt festet på Yasmine. Har vel egentlig ikke sovet så godt. Drømt masse om syke kaniner. Hittill har jeg gitt henne 3 doser penicillin. Jeg blir helt fra meg av lykke hver gang hun spiser et strå høy eller tar noen slurker vann. Fremskritt. Har lurt i henne masse flytende mat også. Critical Care fra Oxbow fylt i en liten plastikksprøyte. I begynnelsen bød det på visse problemer å få i henne denne viktige næringen, men nå virker det som om hun har lyst på. Hun slikker det i seg. Klokken to i natt er det tid for en ny ladning med Bactrim. Det lukter banan, og jeg tror hun synes at smaken er ok.
Kosetid <3
I går var jeg virkelig utrolig trist. Tårene flommet, og jeg var veldig redd for at ikke medisinen skulle virke. I dag er jeg litt mer optimistisk. Jeg tør ikke håpe ordentlig, men jeg er ikke et deprimert vrak som bare ligger apatisk på sofaen. Man blir så utrolig knyttet til kjæledyrene sine. Jeg vet jo at de ikke lever like lenge som oss mennesker. Jeg vet at før eller senere vil de forlate oss, men det er like fullt en grusom og hjerteskjærende tanke. Jeg vil ha den lille jenta mi hos meg så lenge som overhode mulig.
Sara har fått seg nytt “skjerf”.
Nå som jeg ikke lenger er helt apatisk av panikk for å miste den lille, har jeg overskudd til å blogge litt. Det er blitt vinter og kaldt ute. Vi er i desember, og julen er ikke veldig langt unna. Jeg har julestemning. Har hatt det lenge nå. Jeg er ferdig med nesten alle gavene, og jeg har solgt litt julekort. Jeg har til og med begynt å skrive noen. Ettersom jeg vet det er litt i tidligste laget, har jeg ikke postet dem enda. Tror jeg gjør det i morgen. Må kjøpe mer telys også, og en kartong med rødvin. Det er så koselig å høre på julemusikk, skrive eller lage kort og drikke et glass rødvin.
Dette er bare noen av kortene jeg har laget i det siste. Jeg mer eller mindre “drukner” i julekort. De jeg ikke bruker selv, eller får solgt i år, får jeg alltids bruk for til neste jul. En relativt ny hobby jeg har fått, takket være instagram og eBay, er neglpynt. Jeg kjøper “water transfer nail stickers” fra eBay, de er ganske billige, så jeg har nok tatt litt av og bestilt ganske mange. I begynnelsen var jeg ikke særlig flink. Etterhvert har jeg heldigvis lært litt. Øvelse gjør jo tross alt mester.
Julenegler.
Musikalske negler.
Kanin-negler.
Movembernegler.
Man tar først et lag med neglelakk, venter til det tørker litt, klipper ut neglpynten, holder den litt under vann og fester den på neglen. Deretter påføres et lag gjennomsiktig neglelakk slik at pynten sitter. Jeg har en del julemotiver som skal brukes i løpet av julen. Gleder meg. Ettersom jeg er i det kreative hjørnet, har jeg også eksperimentert litt med syltetøyglass, plastfigurer, kongler, lakk og lim. Jeg fikk ideen etter å ha sett instagramprofilen til:designbymirelle http://instagram.com/designbymirelle Hun er helt genial. Jeg ble veldig inspirert etter å ha sett bildene hennes. Jeg gikk straks til innkjøp av lakk i gull og sort fra Jernia. Jeg fant ut at jeg faktisk har hvit lakk i kjelleren også. Må huske å hente den. Deretter lette jeg etter små plastdyr. Jeg var innom en lekebutikk og Nille. De hadde ikke så mye utvalg, men jeg kjøpte da noe. På hobbybutikken kjøpte jeg noen kongler. Det er jo litt julete synes jeg. Jeg pleier jo vanligvis å feire jul på Modum, og i år er intet unntak, men jeg bestemte at jeg skulle pynte litt i leiligheten og gjøre det julefint her før jeg reiser hjem. Jeg har allerede pyntet litt. I morgen får jeg lønn, så da går jeg til anskaffelse av litt mer julepynt. Strada har så utrolig mye fint. Får alltid lyst til å kjøpe alt i butikken, men da hadde jeg havnet på “Luksusfellen”. Best å kjøpe i ny og ne. http://instagram.com/stradalillehammer
Juletre fra Askepott design.
Den første pynten jeg kjøpte. Dette lille treet var så nydelig at jeg bare måtte ha det, selv om det kostet 500 kroner.
Wallstickers fra eBay.
I morgen skal jeg kjøpe noen nydelige telysholdere fra Tom Dixon som jeg har siklet på en stund. De er sikkert kjempedyre, men de roper liksom litt på meg. http://instagram.com/tomdixonstudio/ Ikke alt som pynter opp trenger være dyrt. Jeg synes resultatene av mitt lille lakk-eksperiment ble ganske bra.
Olivenglass med kongle, tekrukke med hund og syltetøyglass med kanin. Fulle av sjokolade.
Disse to fikk nytt liv på badet.
“Hundekrukke” med bomullpads og “konglekrukke” med q-tips.
Synes det ble ganske fint. I tillegg til å være kreativ har jeg også vært på hopprenn. Min venninne og kollega Line Jahr skulle hoppe i worldcup, og en gjeng på 5 stykker stilte opp som heiagjeng. Jeg lagde plakat med bokstavene i navnet hennes. Det ble i grunnen ganske bra. Jeg kledde meg varmt for anledningen, å stå ute i 2 timer er ganske kaldt, og gikk til innkjøp av to stk sitteunderlag. Det holdt ikke med bare ett. Gjør alt for å unngå blærekatarr. Med meg hadde jeg en termos med rødvin. Vet ikke om det er vanlig på hopprenn jeg, men jeg har bare vært med en gang tidligere, og da var det drikking. Utstyrt med bokstaver, god stemning og i mitt tilfelle, rødvin, var vi en entusiastisk gjeng. Line gjorde det bra og kom på 5. plass. Vi heiet med stor innlevelse, noe som også ble satt pris på.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
