Christian og jeg har tilbrakt noen timer nede på den gamle fotballbanen ved Strandtorget. Særlig Christian har begynt å bli god, meg er det så som så med. Noen ganger går det bra, andre ganger ikke. Jeg vil allikevel tørre å påstå at jeg har blitt flinkere.
Konsentrert.
Går forbi denne i undergangen på vei til banen. Artig med litt gatekunst.
Litt forbedring er det jo 🎯.
Det ble etter hvert varmere i været, og jeg kombinerte bueskyting med soling og chill.
Noen ganger har Are eller Alfred vært med også, eller begge to.
Christian har kjøpt seg en ordentlig bue. Den er veldig mye tyngre å skyte med (30 pund) enn “ungdomsbua”, men den er kulere da.
Christian har blitt veldig flink synes jeg 🎯.
En dag Christian skøyt i skogen.
😍.
Med den nye bua.
Min prestasjon.
Dagen etter Tonjes bursdagsfeiring, mer om det i et senere innlegg, var Simon, Christian og jeg en tur på fotballbanen. Formen var så der, men den var ikke helt for jævlig heller.
Klare for bueskyting og MacDonalds 🍔🙈.
På vei ned, møtte vi på isbilen. Jeg lot karbohydrater være karbohydrater, og unnet meg litt is i varmen. Det er lov å skeie litt ut om sommeren synes jeg.
Jeg skøyt en liten stund, men lå nok mest i sola, da jeg var noe redusert.
Godt å ligge i sola.
Simon tok bussen hjem etter en stund. Christian følte seg plutselig ikke så bra, så vi kastet inn håndkleet og tuslet opp igjen. Det hender man blir verre utover dagen. Da er det godt å kunne daffe på sofaen med noen episoder av “Once Upon a Time”. Noen dager senere var vi på plass nok engang. Det var strålende sol. Are, Alfred, Tonje og Glenn var også med. Gutta skøyt litt fra tid til annen, mens Tonje og jeg solte oss.
Skikkelig sommerkos 🌞.
Mens jeg lå og solet meg, gjorde Tonje meg oppmerksom på en marihøne. Årets første, i hvert fall for meg.
Marihøner er koselige 🐞.
Marihøna var ikke det eneste krypet jeg møtte på. Denne lille krabaten dukket plutselig opp. Lurer på hva slags sommerfugl den blir til. Jeg plasserte den et sted i gresset lenger bort, så vi ikke kom i skade for å tråkke på den.
Det har vært noen fine dager. Jeg har også bestilt meg en ordentlig bue (20 pund), som jeg forhåpentligvis klarer å håndtere. Den kommer om noen dager. Gleder meg til å prøve den ut.
Etter å ha ventet i noe som føltes som år og dag, åpnet endelig frisørene igjen. Det var ganske fullbooket, men til slutt var det da endelig min tur til å oppgradere sveisen. Jeg har et mål om å farge håret mest mulig rosa. Frisøren min mente at jeg burde bleke håret mer for at fargen skulle sitte bedre. For å kunne gjøre dette, må jeg være flink til å kure håret. Det hadde vært trist om det ble så skadet at det falt av. Denne gangen var det ikke i spesielt god forfatning, så vi bare farget det.
Det ble fint.
Jeg følte meg som et helt nytt menneske etterpå. Det var godt å klippe luggen også. Den hadde nok irritert meg mest. I april fant Christian ut at han hadde lyst til å begynne med bueskyting, og jeg slengte meg på. Man blir litt påvirket av serier som “Arrow”. Christian kjøpte en bue på finn.no, som vi øvde med. Det er en ungdomsbue, så den er ikke så tung å bruke. Passet fint for to nybegynnere.
Min “Arrow”.
Så var det min tur.
Vi tok noen slike bilder også.
Jeg traff i det minste noe, så jeg var fornøyd 🎯.
Det var gøy å teste ut bueskyting. Mer av det. Banen ligger rett ved Strandtorget også, så det er veldig sentralt. Er fint å kombinere det med pole-trening. Det som imidlertid er litt skummelt, er at det ligger i nærheten av Macdonalds 🙈.
Det er koselig med advent og førjulstid. Man brenner mye lys, drikker gløgg og pynter treet. Det er også veldig givende å planlegge hva folk skal få til jul, for så å pakke inn og pynte gavene. Ja, jeg pynter gavepapiret også. Som oftest med nisser eller hjerter.
Julegnorken som jeg lagde for mange år siden. Den er med hver jul.
Tavla jeg lagde i gave til Tonje. Hun er så glad i rosa.
Jeg kjøpte noen veldig søte telys på Nille. Nesten for søte til å brukes. Nesten.
Lilly har begynt å jobbe på Norstat igjen. Det er så koselig. Selv om respondentene kunne være både sure og desember- travle, hjalp det mye å ha Lilly der ❤.
I forbindelse med julegaveshopping på Strandtorget, tok vi turen innom Little Eataly.
En dag i desember, det var en søndag, var det kaniner å finne på Sigrid Undset plass. De var på utlån fra Barnas Gård på Hundetfossen. Jeg hadde egentlig håpet at det skulle være noen andre dyr der også. Misforstå meg rett, jeg elsker kaniner, men kunne de ikke også hatt en alpakka eller to? Nå er det jo slettes ikke sikkert at de engang har slike på Hunderfossen, mest sannsynlig ikke, men det hadde vært så koselig. Ja, jeg vil bare se en alpakka ok? 🙂 Fraværet av alpakkaer stoppet meg ikke fra å kose med kaninene. De var jo søte tross alt. Runde kropper og floppy ører. Jeg ser det hver dag, men man blir ikke lei av kaniner. Gjør man vel?
Søte kaniner 🐇.
En essensiell del av min julefeiring er å ta opp det hvite juletreet mitt og dekorere det med all slags julepynt, som jeg har akkumulert over mange år. Ja, det er muligens litt mye, men hver kule fortjener å være der. Jeg har alt fra julekuler kjøpt på Flying Tiger til en juleku fra Julehuset i Bergen. Så må vi jo ikke glemme Lokomotivet Thomas eller jule-Tardisen. Den henger litt unna jule-dalekene. Tryggest sånn. Jeg er glad for at mitt tre ikke gjorde som juletreet i Doctor Who. Hadde totalt ødelagt julestemningen.
Juletreet i all sin prakt.
Også i gågata var det skikkelig julestemning.
Julebyen Lillehammer ❤.
Jeg feiret jula på Lillehammer. Opphavet kom hit for å feire med meg. Koselig. Vi så på “Tre Nøtter til Askepott”, “Disney” og “Karl Bertils jul”.
Christian og jeg ga hverandre en julestrømpe. Han hadde fylt den med utrolig mye fint. Jeg ble helt overveldet av alle gavene. Av Remi fikk jeg denne jule-lamaen fra Flying Tiger. Veldig søt.
Hege og Anders hadde, som vanlig, truffet spikeren på hodet.
Fantastisk gave. En Doctor Who -kalender og hjemmestrikkede votter med tardis-motiv. Hege har virkelig vært kjempeflink 😍.
Julefilter på Snapchat.
Kaninene fikk en julegave fra meg. De må jo også kose seg i jula.
Mens vi åpnet gavene, så vi på “Love Actually “. Koselig film.
Julegaven til Simon var noe annerledes. Han hadde fått gaver før av Henia og meg, men prestert å legge dem igjen. Ettersom jeg var lei av å ha andres gaver liggende å støve ned, pakket jeg dem inn på nytt sammen med en lapp hvor det rett og slett sto:”LOL”. Han fikk også noen filmer og et flax-lodd. Jeg måtte jo være litt snill også. Simon tok det bra synes jeg.
Mamma og pappa ga meg penger og en fancy hodelykt. Super gave.
Nå er jeg klar for grotter eller andre eventyr.
I tillegg til masse godteri, to tur-vinglass i tre og smartsocket, fikk jeg et flott kamera av typen Instax Mini, film til det og noen søte magnetrammer til å ha på kjøleskapet av Christian. Det var overveldende mye fint. Ble helt rørt av alle de flotte gavene. Vi måtte naturligvis teste det ut. Ettersom det er 15 kr per bilde, må det planlegges litt før man knipser. Det er noe av sjarmen. Alle bildene skal bety noe.
Koselige julebilder. Jeg har på meg den nye kaninmaska i lær fra Doctor Harness. Noe utradisjonelt kanskje, men så er jeg jo heller ikke helt A4.
Julen var ikke bare kos, den triste nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv, påvirket hele Norge. Mange dro for å tenne lys for han. Et av disse menneskene var mitt søskenbarn Tommy. Han rullet over skjermen på TV2 Nyhetskanalen om og om igjen. Selv om han ble litt tatt på senga av å plutselig ha et kamera dyttet opp i ansiktet, gjorde han en god figur. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like flink.
På Strandtorget er det en restaurant med det klingende navnet: Little Eataly. Thomas, den artige kompisen til Christian, hadde skrytt rømmedressingen der opp i skyene. Han insisterte på at vi måtte bestille pepperonipizza med den, i følge han, magiske dressingen. Det hørtes ikke feil ut, så en dag etter å ha ikke testet ut badevannet i Mjøsa, det var for kaldt, stakk Christian og jeg innom Strandtorget. Ettersom Thomas hadde hypet opp maten, og da særlig dressingen, var forventningene høye.
Iskaffe.
Pizzaen kom på bordet, og spenningen var til å ta og føle på. Maten var helt fantastisk. Det var et måltid som faktisk levde opp til forventningene.
🍕😍.
Klar til å “angripe” pizzaen. Se så lykkelig jeg er.
Vi ble mette og glade. Jeg vil anbefale denne pizzaen, og selvfølgelig dressingen, til alle som vil nyte et godt måltid i koselige omgivelser.
Den 22.juli fikk jeg storfint besøk av Elin og Liv Katrine. De hadde booket en natt på hotell Clarion, og var klare for litt Lillehammer-idyll. Hvem kan vel klandre dem. Det er så koselig her, særlig om sommeren. Liv Katrine, eller Livka, ankom først. Jeg møtte henne på Strandtorget. Det ble en shoppingrunde. Jeg endte opp med å kjøpe en 70-talls jumpsuit og en party-topp. Førstnevnte var nødvendig fordi jeg må ha noe å ha på meg i min tantes 60års-lag. Det er temafest. Sistnevnte var ikke sånn kjempenødvendig, men jeg har ikke veldig mange party-topper. De jeg har er mildt sagt ganske slitte. En av dem går litt i oppløsning hver gang jeg har den på meg. Jeg følte at jeg hadde fortjent noe nytt og shiny. Jeg hadde allerede prestert å bruke 700 kr på Buddy tidligere på dagen. Kaninene trengte mat og høy, men jeg trengte ikke å ha kjøpt gnage/godis-leka eller den myke hula. Nå skal det sies at det er veldig lenge siden de har fått noe slikt, og det er viktig å aktivisere dem i varmen. De er så sløve om dagen. Mer aktive nå. Den forrige hula har de gnagd i stykker på den ene siden. Den er ikke helt stabil, men jeg lar dem ha den til den er fullstendig ødelagt.
Så søte de er når de ligger slik.
Gnageleke med godis.
Nille utforsker den nye hula.
Jeg fikk et gavekort på Home & Cottage til bursdagen min av Lars og Rita, som jeg enda ikke hadde brukt. De har veldig mye fint på Home & Cottage. Jeg gikk for en pyntepute til å ha i sofaen og telys. Jeg måtte ut med 99 kroner i mellomlegg, da jeg ikke hadde tatt med i betraktningen at puta inni putetrekket også kostet noe.
Vi spiste på Little Eataly mens vi ventet på Elin. Hun hadde visst spist allerede. Vi kjøpte en iskaffe og salat med spekeskinke og mozzarella. Sistnevnte var en skuffelse. Det var for lite ost og for mye grønt. Til den prisen kunne jeg ha laget en bedre salat selv.
Litt skuffende.
Iskaffen var god da. Ettersom Livka og jeg allerede hadde “runda” Strandtorget, fant vi ut at vi skulle stikke opp til meg mens Elin tittet litt i butikkene. Jeg sminket meg og tok på meg den nye jumpsuiten.
Svart/hvitt-selfie.
Stort fint speil i heisen på hotell Clarion.
Vi møtte Elin på hotellrommet hennes. Hun hadde et senge-relatert problem. De hadde skiftet på senga, men av en eller annen grunn var det rusk i den. Mystisk.
De tilbød Elin å bytte rom, men ettersom hun likte rommet, var det en mye enklere løsning at de skiftet på senga igjen. Da det var løst, satte vi snuta mot Park-kafeen. Der tok vi et glass vin. Jeg fikk et glass Cava av Elin og Livka. Snille ❤
Elin og jeg.
Livka og jeg.
Livka.
Koselig bilde.
Det er gratis hotell-middag, for gjestene vel og merke, så etter vinen dro vi bort på hotellet. I hodet mitt var jeg en gjest. Det teller det sant? 🤣
Deilig hotellmat.
Veldig god og kremet soppsuppe.
Forsynte meg to ganger fordi OMG😍
Vi ble veldig mette, så det var ikke nødvendig å spise noe på Heim. Vi dro dit for å ta noen drinker. Vel, jeg tok et glass musserende. De to andre holdt seg til alkoholfri drikke. De skulle opp ganske tidlig neste dag.
Det ble ikke så sent på oss. Vi fant ut at vi heller skulle møtes neste morgen og titte litt i gågata før jentene dro hjem.
Den 09. august, mens jeg var på en liten Pokemon-rusletur, møtte jeg på en skjønn bevinget krabat i gresset i parken. Den så definitivt ikke ut til å høre hjemme der. Jeg kom på at jeg hadde sett noen legge ut innlegg på facebook om denne fuglen. Jeg har ingen erfaring med nymfeparakitter, men jeg gjorde et forsøk på å fange den allikevel. Den var ikke helt med på det.
Søte fuglen.
Det virket som om nymfeparakitten var i dårlig form. Jeg ble bekymret for at den skulle bli middag for eventuelle rovdyr i området, så jeg postet innlegg på diverse dyrevern-sider i håp om at noen kunne hjelpe med å fange den.
Jeg måtte tilslutt gå hjem for å spise. Jeg må innrømme at jeg sov litt dårlig den natta. Heldigvis ble den nye vennen min fanget inn og brakt til Buddy på Strandtorget. De ga den navnet Bob, og etterlyste eieren i flere dager før den fikk komme i fosterhjem hos noen som allerede hadde en nymfeparakitt. Det virket som om de to fuglene kom godt overens heldigvis. Det meldte seg dessverre ingen eier. Jeg mistenker at det ikke var noen der ute som savnet den lille tassen. Kanskje var det noen som slapp han ut med vilje, noen som skulle på sommerferie. Det er ganske trist å tenke på. Jeg fatter ikke hva som feiler slike ufølsomme drittmennesker. Om man ikke kan ta vare på et dyr, burde man virkelig ikke skaffe seg et. Man har ansvar for et liv, uansett hvor lite. Heldigvis gikk det bra med Bob. Jeg er glad han ikke ble spist opp.
Den 10. mars var jeg ute og spiste med Ragnhild, Elin og Liv Katrine. Jeg ringte på vei opp fra Strandtorget for å høre hvor vi skulle møtes. Vi ble enige om Heim. Jeg kom dit før de andre, så jeg tok en øl i baren mens jeg ventet på å få et bord til oss. Etter å ha ventet en liten stund, ble jeg anvist et sted å sitte. Jeg satt ikke så lenge alene før de andre dukket opp. Jeg var veldig sulten etter fotoshooten. De andre var ikke fullt så sultne, men bestilte mat de også. Jeg valgte Fish & Chips. Det er virkelig fantastisk godt. Ragnhild gikk for en spekematfjøl og Elin og Liv Katrine bestilte det samme som meg.
Elin og Liv Katrine.
Ragnhild.
Heim er et koselig utested. De har god mat og drikke og veldig kult interiør. Jeg oppdager stadig nye ting.
Kule lamper.
Maten dukket opp og så fristende ut, som vanlig.
Fish & Chips.
Vi spiste og koste oss. Det var en helt super kveld. Det var så hyggelig å se jentene igjen. Elin var sliten etter å ha gått Ingalåmi, så hun dro tilbake til hotellet ganske tidlig. Ragnhild, Liv Katrine og jeg flyttet oss over til en sofa da den ble ledig.
Vi fikk popcorn.
Selfie med Ragg.
Tiden gikk altfor fort. Jeg hadde det så koselig. Det ble mye latter og gode minner. Vi inviterte en fyr ved nabobordet til å joine oss. Han satt alene, og det er jo litt kjedelig. Det var en hyggelig fyr. Det er alltid artig å bli kjent med nye mennesker. Liv Katrine var den neste til å kaste inn håndkleet. Vi andre satt en stund til,før vi dro hvert til vårt. Det var ikke så veldig sent da jeg kom hjem.
Den 10. mars var det fotoshoot på Polefit, denne gangen innendørs heldigvis. Ingen fare for frostskader. Fotografen var en veldig kjekk fyr ved navn Mirko Vasko. Etter å ha gått igjennom diverse polefit-antrekk, falt valget på den samme toppen som jeg brukte på jule-shooten og en svart underdel. Jeg hadde forberedt meg mentalt på “Peter Pan” og Broken Crucifix”. Enkelt og greit. Sånn i teorien i hvert fall. Jeg har fått til disse ganske bra tidligere. For å se best mulig ut på bildene, hadde jeg bestilt time hos Cactus Frisør klokka 12.30 for farging av ettervekst og krølling av hår. Shooten startet ikke før klokken 19.00, så jeg hadde god tid.
Før frisøren.
Etter frisøren.
Jeg tok en Chai Latte med Ingrid før det var på tide å tusle ned til Strandtorget. Da alle hadde ankommet, tok vi noen gruppebilder. Fotografen var veldig flink til å gi oss instrukser om hvordan vi skulle posere.
Jeg var derimot ikke like flink til å høre etter ser jeg. Først nå ser jeg at jeg ikke skulle ha løfta foten så høyt opp. Ohwell.
Etter at Mirko så seg fornøyd med gruppebildene, var det tid for individuelle bilder. Skumle greier. Jeg mener, jeg elsker jo hele konseptet, men man blir jo nervøs ikke sant. I hvert fall når man har et publikum. Jeg kunne ikke vente så altfor lenge, ettersom jeg skulle møte Ragnhild, Elin og Liv Katrine senere. Elin hadde organisert en jentetur i forbindelse med at hun skulle gå Ingalåmi. Etter at tredjemann var ferdig med sine bilder kastet jeg meg ut i det først som sist. Jeg følte at jeg fomlet mer enn vanlig. Den kjekke fotografen gav meg instruksjoner, som jeg gjorde mitt beste for å følge. Det er ikke bare, bare å se naturlig ut mens man holder seg fast. Jeg er ikke kjempeflink til å smile naturlig på kommando, så det ble tatt en del bilder for å si det sånn. For å komplisere situasjonen ytterligere, hadde jeg også et lite brystvorteproblem. Dette er virkelig siste gang jeg bruker den toppen på fotoshoot. Den er veldig fin, men så utrolig upraktisk da gitt. Mirko og Maya fant ut at “Broken Crucifix” egentlig ikke var en estetisk vakker pose, så jeg fikk andre instruksjoner. Etter å ha brukt det som føltes som en hel evighet, var fotografen ganske fornøyd. Jeg kastet på meg klærne, betalte 250 kroner og ringte jentene for å avtale hvor vi skulle møtes.
Fokusert.
Synes dette ble et veldig kult bilde.
Måtte jo ha på meg de fine skoene.
Jeg er absolutt fornøyd med bildene. Jeg fikk to til hvor jeg ikke synes jeg ser særlig bra ut, men siden resten av bildene er så bra gjør det ikke så mye egentlig.
Det er 13. desember, også kjent som Lucia-dagen. Jeg har vært en tur på Strandtorget med Camilla for å bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger . Jeg hadde sånn halvveis forventet at noen skulle sprette frem med lussekatter til oss, men den gang ei. Det var koselig allikevel da. Spiste på Opus. Av en eller annen grunn synes jeg at de har bedre mat der enn på Opus i gågata. Novemberdagene kom og gikk og vi er godt i gang med julemåneden. Vel, jeg er i hvert fall godt i gang. Gavene er i boks, julepynten hengt opp og julekortene, laget av undertegnede naturligvis, har påbegynt sin reise til venner og families postkasser. Desember har mye å by på, men november var ikke helt borte den heller. Den 18. feiret vi bursdagen til Jane. Jeg hadde vært på jobb først, så jeg var litt sliten og tok derfor ikke så mange bilder som jeg skulle ønske at jeg hadde. Angrer på det når det er blogge-tid. Festen var artig og folk koste seg med to gode kaker, den ene bakt av Ida, den andre av bursdagsbarnet selv, og noe godt i glasset.
Kaken Ida lagde til Jane.
KAAAKEE!!
Vi endte kvelden på Haakons Pub. Ingen overraskelse der. Det føles bare naturlig. Beina går dit av seg selv mer eller mindre. Jeg var nok fyllesyk dagen derpå, men jeg tror ikke det kan ha vært så ille, ettersom jeg ikke husker det. De virkelig fæle dagen-derpå-opplevelsene har brent seg fast i hukommelsen. Jeg begynte allerede i november å pynte til jul. Det var så tomt og trist etter at jeg ryddet bort Halloween. Kunne ikke ha det sånn, så nisser og julehjerter ble hentet frem.
Wallsticker fra eBay.
Festet duk/løper jeg fant på loftet i nummer 51 til veggen med kitt. Det ble ganske fint synes jeg.
Julehjerter, også disse fra nummer 51, og nisser fra diverse butikker. De små billige er fra Nille.
Pyntet innhegningen .
Mer julepynt. De glitrende englene er nye av året, kjøpt på Flying Tiger.
Den fine wallstickeren jeg hentet på posten i dag. Klistret den opp i stua over sofaen.
30. november var det åpning av julegata, noe som innebar nissetog med fakler, nisser utstyrt med sjokoladekalendere, gløgg og tenning av julegrana. I tillegg var det allsang på stortorget. Julestemningen bare steg og steg. Jeg var i utgangspunktet ikke helt klar for å krype ut av hula mi, forkjøla som jeg hadde blitt, men Ida overtalte meg. Det var kjempekoselig. Helt klart verdt det.
Mange folk som er klare for å gå i nissetoget.
Korpset er utstyrt med nisseluer.
Nissefrøken Ida.
I nissetoget. Skulle hatt en fakkel.
Fikk gløgg av en koselig fyr i en bod.
Nisseselfie.
Hest & slede.
Da toget hadde nådd sin destinasjon, Stortorget, var det tid for litt underholdning. Noen artister fremførte kjente og kjære julesanger og folkemengden sang med. Julenissen snakket litt, etterfulgt av ordføreren, eller var det omvendt. Jeg husker ikke helt.
Julegrantenning.
Etter julegrantenningen var vi så heldige å få en sjokoladekalender hver.
Fikk sjokoladekalender.
Butikkene var åpne lenge, så vi tuslet litt rundt før vi gikk hvert til vårt etter en vellykket kveld.
Oktober er den store Halloween-måneden. Vi pleier alltid å feire med brask og bram. Den 28. oktober var det tid for alkohol, masse snop og skumle dekorasjoner. Som alltid, tok jeg litt av. Jeg begynte forberedelsene 14 dager før eventet. Spindelvev med edderkopper ble hengt opp på strategiske plasser, wallstickers prydet veggene og hodeskalle-girlandere pyntet opp i døråpninger.
Dekorert litt.
Edderkopper må til.
Ganske fornøyd med hvordan dette ble.
“Sperrebånd” fra Flying Tiger.
Hodeskaller fra Flying Tiger.
På kjøkkenet.
Jeg syntes det var passende med kakerlakker i vasken. Disse er kjøpt på eBay.
Døra måtte selvfølgelig også dekoreres. Wallstickersene fant jeg på Europris, mens skjelettet har jeg fått av Henia.
Jeg skal innrømme at jeg nok har brukt en del penger på pynt og diverse Halloween-stæsj. Jeg var innom Flying Tiger flere ganger i uka og Ann Kristin, som jobber der, påpekte at jeg muligens hadde et lite problem, men jeg satte så stor pris på å pynte og ordne. Jeg virkelig koste meg med å planlegge eventet. Dessuten skal det sies at de hadde veldig mye kult på både Flying Tiger, Søstrene Grene og Nille. Jeg ble litt gira rett og slett. I tillegg til dekorasjonene, måtte snacksen være “skummel” og “ekkel”. Jeg fikk diverse ideer fra Google, som jeg jo måtte prøve ut.
En Oreo-edderkopp og en flokk med Oreo-flaggermus. Ideen fant jeg på Pinterest.
Denne fristelsen fant jeg på nettsidene til Tine. Den ble ikke helt slik jeg ville, men smakte godt og så kul ut. Desserten besto av pisket krem, sjokoladesaus og Oreokjeks. Skremmende mange kalorier der altså.
Skummel punsj bestående av Mickey Finn, godteriormer fra Europris og “eyecandy” fra Nille.
Jeg lagde også “gresskar” av skrellede klementiner med en bit stangselleri, blodig popcorn, bestående av smeltet smør med rød konditorfarge, bananspøkelser og kjeks med olivenedderkopper. Noe ble spist opp, mens mye fikk være i fred for grafsende hender.
Et annet og særdeles viktig aspekt ved Halloween er naturligvis valg av kostyme. Slike ting må gjerne planlegges måneder i forveien, da man gjerne bestiller på nett. I år falt valget på Harley Quinn fra Suicide Squad. Jeg bestilte fra eBay. Det meste rakk heldigvis å komme frem i tide, men ikke alt. Ettersom Fozzy virkelig misliker edderkopper, spleiset Thea, John-Are og undertegnede på et edderkoppkostyme. Sånn er vi da. Fozzy syntes det var helt greit ettersom han slapp å deale med å finne seg kostyme selv.
Fozzy prøver kostymet, som heldigvis passer perfekt.
Ettersom parykken jeg bestilte så skikkelig teit ut på meg, besluttet jeg å heller bestille en time hos Cactus Frisør for å ordne håret. Det ble veldig kult. Med rød og blå hårspray og litt krøller, var jeg good to go. Det neste på agendaen var sminke. Jeg fulgte en trinn -for-trinn-guide på nettet. Resultatet ble ikke så aller verst.
Klar for fest.
Bordet er Halloween-pyntet. Det ble ganske kult synes jeg.
Gjestene dukket opp en etter en i kreative kostymer.
Jane.
Ida.
Ann Kristin.
Fozzy koser seg selv om han er edderkopp.
Siv og Ida.
Thea og John-Are.
Amund.
Ida og Jane.
Det var en veldig morsom kveld. Jeg koste meg masse og det tror jeg de andre gjorde også. Vi dro etter hvert ut på Haakons Pub. Der kjøpte vi drikke og skravlet med kjente og ukjente til det stengte. Jeg var ikke klar for å kaste inn håndkleet helt enda, så jeg inviterte til nachspiel. Det var vellykket det også etter hva jeg husker. Vi måtte kaste ut en innpåsliten fyr som hadde fått det for seg at han skulle sove sammen med Jane på gjesterommet mitt. Hverken Jane eller jeg var enig i at han skulle få lov til det. Da ble han ganske barnlig og ufin, men han gikk da i hvert fall.
I tillegg til festen har det vært andre sosiale greier i oktober. Den 21. oktober deltok jeg i NOAHs fakkeltog mot pels. Det var ikke så stort oppmøte som jeg hadde håpet på, men vi var da noen. Vi gikk fra Sigrid Undsets Plass til Lilletorget. Da vi hadde ankommet vår destinasjon ble det holdt appeller fra engasjerte politiske representanter for forskjellige partier. En av disse var Lars Giæver fra MDG.
Jeg har ordnet meg fakkel.
Det har vært diverse kafebesøk. Raymond og jeg var på Atlier Kakao en dag jeg møtte på han i gågata. Jeg var nedlasset med poser fulle av Halloween-stæsj, og skikkelig klar for en liten pust i bakken.
Spicy Chai Latte på Atlier Kakao.
Raymond og jeg hadde også en dag hvor vi var på dagsfylla. Vi hadde begge fri og følte for å koble av litt. Vi satt på Nikkers og testet ut diverse drinker.
Det har også blitt noen lunsjer, frokost for mitt vedkommende, ute. Lars og jeg spiste et veldig godt måltid på Cafe Opus på Strandtorget.
Veldig godt dette her.
Jeg hadde jentekveld hjemme hos meg en helg hvor Ida, Jane og jeg skulle spise digg mat og se på film. Dessverre hadde Jane migrene, så hun kunne ikke komme. Jeg hadde laget i stand masse kyllingsalat og hvitløksbrød ved siden av. Det smakte himmelsk. Det ble en del salat igjen så Ida og jeg hadde i noen dager.
Det har blitt noen besøk på Haakons Pub i løpet av oktober. I tillegg til Halloween, har Jane og jeg vært der en gang hvor vi kun har drukket alkoholfritt. Hun kjørte bil og jeg skulle tidlig opp og til tannlegen neste dag. Bill Morten og jeg var der en kveld etter jeg var ferdig på jobb. Han spanderte noen øl på meg ettersom jeg var ganske blakk. Det var en morsom kveld hvor en øl ble til flere. Rart det der.
Bill Morten og meg på Haakons Pub.
Ida og jeg prøvde noe nytt en fredag tidlig i oktober, jeg husker ikke helt når. Vi var med på Jam-session på BB Lydverket . Ida er flink til å synge og jeg synger uansett. Jeg er ikke direkte tonedøv, og jeg synger klart, men jeg hadde ikke vunnet Idol. Vi besluttet å gjøre noe litt utenfor komfortsonen. Etter noen øl joina jeg gutta på scenen og sang noen sanger. Publikum klappet høflig. Jeg var gira fordi jeg hadde turt å gjøre noe skummelt og kleint. Ida sang ikke, men hun kommer sikkert til å gjøre det en annen gang vi drar dit.
Inge spiller munnspill.
Jeg avslutter med bildet av Hvelvet i høstmørket. Fint hva?
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
