RSS Feed

Tag Archives: Twitter

Litt bedre

Posted on

Jeg føler meg litt bedre. Jeg er slapp, hes og snørrete fremdeles, men det føles ikke like kjipt. I morgen er det jobb igjen for første gang på to uker. Blir koselig å se folka igjen. Jeg har savnet dem, særlig Remi. Jeg har nesten ikke vært utenfor døra mens jeg har vært syk, ikke annet enn når jeg har vært hos legen. Blir fint å oppleve frisk luft og sol igjen. Jeg tror ikke det blir nødvendig med brodder lenger. Jeg har noen ærend i morgen også. Må hente pakke og kjøpe strø og mat til kaninene. Da får jeg gått litt med Pokemon GO i samme slengen. Det har ikke blitt mye klekking av egg i det siste for å si det sånn. Mamma og jeg har sett ferdig Kriminalinspektør Foyle. Vi hadde planer om å se litt Poirot eller Miss Marple, men det var ikke å oppdrive noe sted. Jeg vurderer å laste det ned ulovlig. NRK hadde visst ikke rettighetene til å legge det ut på appen. Jeg skrev en melding til dem på Twitter. Mens jeg har vært syk har jeg børstet støv av en hobby jeg hadde for noen år tilbake; Fargelegging for voksne. Ja, rent bokstavelig talt, ettersom det hadde samlet seg mye støv i kassa med fargesaker. Jeg har for det meste brukt noen fargetusjer jeg har fått av Henia. Det er koselig og avslappende å fargelegge.

20190330_230151.jpg

IMG_20190331_011739_664.jpg

IMG_20190331_144021_645.jpg

20190331_162118.jpg

IMG_20190331_204124_078.jpg

 

20190401_161558.jpg

Jeg var ganske fornøyd med denne.

I dag er det 01. april. Christian har allerede forsøkt å narre meg. Jeg lot meg ikke lure. Han skrev at Doctor Who skulle spille inn en episode i Lillehammer, og at de lette etter statister. Det var for godt til å være sant selv på en hvilken som helst annen dag. Jeg blir alltid veldig paranoid 01. april. Tror at alle er ute etter å narre meg. Det er litt gøy å se hva folk legger ut på Facebook da, det skal sies.

 

Sosiale medier

Noen ganger lurer jeg på hva jeg gjorde før de sosiale mediene dukket opp. Det jeg vet er at jeg ikke tok bilde av maten min før jeg spiste den, ei heller “sjekket inn” på steder  for å fortelle folk hvor jeg var, eller hvem som var der sammen med meg. Jeg sendte ikke bilder av meg selv i forskjellige situasjoner, bilder man bare ser i noen sekunder før de forsvinner.  Videre forventet jeg ikke at det ville dukke opp et lite hjerte om jeg tappet med fingeren på et bilde. Så rart det må ha vært. Hva drev jeg egentlig med?Da jeg vokste opp hadde vi mIRC, et chatteprogram som sikkert fremdeles finnes der ute et sted.  Jeg var fullstendig hekta. Chattet med folk rundt omkring i det ganske land, eller i et helt annet land for den saks skyld. Jeg husker jeg gjorde et helhjertet forsøk på å lære meg spansk ved å kommunisere med spanjoler.  Jeg lærte meg noen få setninger, som jeg fremdeles husker den dag i dag. Så dukket ICQ opp, et annet artig program, også dette designet for at man skulle kunne kommunisere uansett hvor man måtte befinne seg. Husker fremdeles lyden som kom når noen hadde skrevet noe (åh oooh). Så var plutselig dette også passe`, og alle hadde msn. Hvor ble det egentlig av msn? Er det noen som har det lenger.

For hvert nye sosiale media som dukker opp, har jeg merket at jeg blir latterlig avhengig. Jeg sjekker Facebook opptil flere ganger daglig. Det samme er tilfelle med Twitter, hvor jeg i tillegg anstrenger meg for å produsere kløktige og underholdende tweets, med det for øye å lokke til meg flest mulig følgere. Av og til, når jeg er skikkelig flink, havner jeg på twitterkvitter-siden i Byavisa. Dette er stor stas og faktisk mye av grunnen til at jeg åpner avisa i utgangspunktet. For det meste må jeg skuffet fastslå at heller ikke denne torsdagen var jeg morsom nok, men noen ganger.. ja noen ganger .

Kristinanderse1

Kristinanderse1

På Facebook holder jeg kontakten med gamle og nye venner og bekjente, og jeg får utløp for min “kikkertrang”. Det er helt klart innafor å snoke litt i for eksempel eks-kjæresters gjøren og laden, eller flørte litt med nye vakre bekjentskaper. Sånn sett er Facebook kjekk å ha. Også Snapchat har vist seg å være nyttig i den anledning. Et annet aspekt ved Facebook, er alle de avhengighetsdannende applikasjonene, og når jeg sier applikasjoner i flertall så  mener jeg vel egentlig bare en; Candycrush.  Jeg har blitt skremmende avhengig, og blir ikke så rent lite frustrert når jeg står fast på et brett. Som et resultat av Candycrush er jeg ikke lenger så glad i sjokolade, i hvert fall ikke egenskapene den har i denne søte,  virituelle verden.  Den nye dillen min nå for tiden er for øvrig Bitstrips. Her kan man lage en tegneserieversjon av seg selv og skape artige tegneserier med seg selv og sine venner i hovedrollen. Man lager seg en avatar, som optimalt sett skal ligne originalen. Dette synes jeg at jeg har fått til ganske bra. Jeg ligner, særlig når jeg er sur. Klapp på skuldra.

Ja sånn har det blitt

Ja sånn har det blitt

Striper med venner

Stripe med venner

Mens jeg var på jobb i dag laget jeg denne om at jeg var på jobb.

1470259_10153449764765596_660256371_n

 

Og denne av sjefen min.

577507_10153449870720596_1742474669_n

I skrivende stund prøver jeg å overtale min gode venn Remi til å lage seg en avatar så jeg kan inkludere han i tegneseriestripene mine. Sånn har det altså blitt. Tilstander, eller hva? Jeg vet at uansett hva det neste blir, så kommer jeg til å bli trukket med i dragsuget. Man kan jo sette spørsmålstegn ved nytteverdien til mange av de nye sosiale mediene. Personlig synes jeg det meste er positivt og underholdende, men jeg ser jo også hvordan det i visse situasjoner kan gjøre det lettere å mobbe eller trakassere anonymt.  Ask.fm  er et eksempel på steder hvor det er mulig å komme med negative ytringer uten å måtte oppgi hvem man er.  Jeg ser for meg at denne type anonym mobbing  kan være ekstra grov fordi man ikke må stå til ansvar for det man sier. Dette er en særdeles negativ side ved vårt stadig mer nettbaserte samfunn, og vi må ta den på alvor. Hadde det ikke vært hyggelig om vi alle bare fulgte Torbjørn Egners Kardemommebylov ?