RSS Feed

Tag Archives: Tyrili

Halloween 👻🧟‍♀️🔪

Den 02. november skulle Christian, Tonje og undertegnede arrangere fest i kollektivet. Det skulle være skummelt og awesome🧟‍♀️. Kvelden før tuslet min bedre halvdel og jeg innom Felix. Der slo vi av en prat med Karoline, som sminket folk grimme. Hun er god på sår blant annet. Doktoren og en veldig kjærlig dalek slo seg ned i sofaen rett overfor henne. Det var nesten ingen som skjønte hva vi skulle være 😱😭.

Karoline.

Exterminate!

My Doctor ❤.

Vi var ikke så lenge på Felix. Jeg drakk en øl med fruktsmak. Noen ganger er “ut og ta en øl” nettopp dette. Da Karoline stakk, gjorde vi det også. Det var uansett greit å legge seg tidlig da det var mye på programmet neste dag.

Vi tok en selfie før vi dro hjem 💋.

Dagen etter var det full fart fra morgenen av. Jeg hadde en del ting jeg skulle ha med meg opp til Tonje og Christian, så jeg stresset rundt for å samle sammen alt. Mye var allerede der oppe, men ikke alt. Det ble en del å bære. Henia kom bort til meg i ett- tiden. Vi skulle dra sammen opp. Christian klatret på Tyrili. Klokken to var Henia og jeg på plass. Tonje hadde besøk av Sigrid. Jeg ble supereffektiv og begynte å pynte som en gal. Mye å gjøre. Jeg satte de andre i arbeid også. Det ble ganske bra.

Jeg lagde sangria med rødvin, sitronbrus og frukt. Den ble ganske skummel. Fruktbitene fikk den til å se litt ekkelt ut.

Sangria til gjestene. Den ble drukket opp, så jeg antar at de syntes at den var ganske god.

Da Christian kom hjem fra Tyriliklatring, lagde han pizza til oss. Den ble kjempegod. Jeg mumset lykkelig i meg. Forsynte meg av den gode aiolien også.

Superdigg pizza 🍕.

Jeg hadde kjøpt “Three Monkeys” med bobler og bringebærsmak for anledningen. Den var god.

🙈🙉🙊.

Etter maten, sminket Tonje oss. Det ble kjempebra. Jeg hadde gjort et forsøk hjemme, men Tonje kan å sminke, i motsetning til meg. Jeg valgte derfor å fjerne alt slik at hun kunne begynne fra scratch.

Arkham Harley Quinn.

Christian og jeg ❤.

En djevelsk vakker Henia .

Vi spilte litt beer pong mens vi ventet på at folk skulle komme. Det var ganske artig selv om Christian vant.

Beer pong.

Det begynte etter hvert å fylle seg opp ganske bra. Det var en del av gjestene jeg ikke hadde møtt før, så jeg var litt nervøs, men det gikk heldigvis bra. Jeg slo av en prat med de jeg kjente, og møtte nye mennesker. Hyggelig. Ettersom jeg hadde nok med å være en sosial vertinne, lot jeg mobilen ligge i veska. Det ble derfor ikke tatt like mange bilder som jeg skulle ønske. Jeg vil ikke si at festen tok av. Noen kjedet seg visst litt, men kanskje vi rett og slett var for mange, eller ikke fulle nok. Hvem vet. Det var i hvert fall ikke noe drama, og det var fantastisk godt. Det var avstemning om hvem som hadde det beste kostymet. Jeg gikk av med seieren. Måtte le litt da jeg fikk trofeet jeg hadde vært med på å kjøpe.

Ganske gøy.

Det ble litt diverse kortspill. Jeg var med på fylle-Uno, men da det ble bestemt at vi skulle spille “Busstur”, trakk jeg meg. Hell no! Ikke etter forrige gang. Jeg slo meg heller ned for å skravle med Henia og de som satt rundt henne. Fozzy var en av dem. Han var utkledd som banan for anledningen, en varm en sådan. Han hadde mest sannsynlig feber etter utdrikningslaget for John-Are i Gdansk. Fort gjort å bli syk etter en slik tur. Han var litt som en varmeovn. Det var koselig å se han igjen. Tonje skulle sette på oss falske vipper, så Henia, Sigrid og jeg gikk inn på rommet hennes. Det var hyggelig å sitte der og skravle. Etter at vi hadde blitt vippe-fine, gikk vi ut til de andre igjen. Vi minglet, spilte litt beer pong, var ute og holdt røykerne med selskap og drakk. Da folk ville ut, var vi en liten gjeng som ble igjen. Vi hjalp Christian med å rydde. Han var ganske trøtt og sliten, og jeg hadde hverken lyst eller råd til å dra ut på byen, så vi tok med oss all pynten og dro hjem til meg (det var min pynt, jeg stjal den ikke eller noe). De andre dro hvert til sitt de også. Da jeg våknet dagen etter var jeg ikke i kjempeform, men jeg var ikke veldig dårlig heller. Christian dro meg med ut på en liten gåtur for at jeg skulle få litt frisk luft. Jeg må innrømme at det var litt godt.

Nesten-rappellering i Helvete

Forrige mandag lurte Christian på om jeg ville være med han og en kompis for å rappellere i Helvete. Jeg lot meg overtale. Utsiktene til å få tatt noen ekstraordinære bilder var forlokkende. Jeg brukte litt tid på å finne våghalsene, ettersom de hadde krysset Mesnaelva. For at jeg skulle nå min destinasjon, ville Google Maps sende meg både hit og dit. Jeg valgte å ikke krysse elva på egen hånd. Da jeg nesten hadde gitt opp, og vurderte å stikke hjem igjen, dukket gutta opp. Jeg lot meg motstrebende overtale til å gi galskapen en sjanse. Kompisen til Christian sikret meg, utstyrte meg med en hjelm og geleidet meg ned en skikkelig skummel skråning. Han påstår selv at han har høydeskrekk, men jeg vet ikke helt jeg. Han er i så fall skikkelig badass som utsetter seg for slike halsbrekkende aktiviteter.

Her har jeg nettopp oppdaget at jeg har glemt å sette inn en tampong. Det er noe upraktisk når man skal rappellere.

For å kunne begynne på selve rappelleringen, måtte man altså ake seg ned denne skråningen. Jeg klamret meg fast til røtter og tau som om det gjaldt livet, noe det sikkert også gjorde. Kunne ha blitt et stygt fall om jeg hadde trillet ned der. Christian sto nede klar for å ta meg imot. Han holdt også i tauet slik at han kunne bremse meg. Jeg innså plutselig at jeg kanskje burde ha gjort meg litt mer kjent med utstyret før jeg kastet meg utfor er stup i Helvete. Jeg så også for meg hvordan jeg kom til å blø gjennom både truse og treningstights. Turen tilbake kunne ha blitt blodig. Jeg trakk meg. Det føltes kleint ettersom jeg jo tross alt hadde på meg alt utstyret, men jeg tror at det var rett beslutning. Før jeg kastet inn håndkleet helt, sjekket vi ut et sted til, også dette i Helvete. Her var det “bare” 7 meter ned og ikke 20. Problemet her var at man måtte komme seg over på den andre siden av elven, forutsatt at man kom seg ned i det hele tatt da. Deretter måtte man klatre opp en ganske steil vegg. Altså… nei, bare nei. Vi kom frem til at det fantes andre, mer nybegynnervennlige steder man kunne forsøke seg på. Jeg var litt sur på meg selv fordi jeg feiga ut, men Christian sa at jeg ikke burde være det. “Du kan ikke være skuffa fordi du ikke gikk utfor et stup, Kristin”. Det er litt som å ha en forelesning på et nytt studium, for så å gå opp til eksamen neste dag. Jeg må bli tryggere både i klatreveggen på Tyrili, og på min evne til å håndtere (og stole på) utstyret.

Klatremus

Her om dagen var jeg klatremus på Tyrili. Jeg dro på meg treningsantrekket fra Pineapple Clothing, og kvinner meg opp.

Det ble bare litt tid i barneveggen( mer voksenvegg) og ikke like mye loking som jeg trodde 🧗‍♀️.

Denne gangen ble det leie av sæle også.

Vi begynte i barneveggen. Christian sikret meg, så jeg følte meg ganske trygg. Det var mye morsommere enn jeg hadde trodd. Jeg ble faktisk ganske gira. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle ha det så gøy.

Prøver å gi høydeskrekken “en på tryne”.

Jeg var stressa for å komme meg ned igjen, men Christian sa hvordan jeg skulle ha beina og at jeg måtte stole på han, noe jeg jo også gjør. Det var faktisk litt gøy å slippe seg ned.

Etter barneveggen var det neste logiske skrittet å teste ut voksenveggen. Christian klatrer helt til toppen før man fikk sukk for seg. Christian er klatremus 🧗‍♀️.

Så var det min tur til å prøve meg i veggen. Det var ikke like grasiøs for å si det sånn.

Jeg ser ut som en 🐸 😂.

På vei ned igjen.

Jeg prøvde på på å klatre litt opp for så å være opp ned i veggen. Litt polestyle.

På vei opp.

På vei til å slippe meg opp ned. Christian hjelper til.

Mission accomplished.

Ned i handstand. Følte meg litt som på polefit.

Christian hadde noen runder med klatring etter min “photoshoot”.

Høyt oppe i veggen.

Vanskelig rute.

Bra man har sikring når man faller. Christian tar det med et smil.

Jeg så noen leke seg i buldreveggen, og fant ut at jeg også hadde lyst til å prøve meg på litt akrobatikk.

Helicopter i buldreveggen.

Har godt grep. Dette er gøy!

Det var noen morsomme timer. Tiden gikk veldig fort. Før jeg visste ordet av det var det tid for å dra hjem en liten tur før jeg skulle på jobb.

Wannabe klatremus og karaoke på Paddys.

Posted on

På USAs nasjonaldag ble jeg med Christian på klatreeventyr på Tyrili. Jeg er ikke spesielt glad i høyder, hater dem faktisk, men jeg lot meg overtale. Face your fears og alt det der. Hvor vanskelig kan det egentlig være tenkte jeg. Mer vanskelig enn jeg trodde skulle det vise seg. Først og fremst må man ha på seg noen sko som kinesere hadde ønsket velkommen i den perioden de bøyde/drev tortur på jenteføtter slik at de skulle bli minst mulig. Skoene skulle visst være sånn. Neste gang skal jeg klippe neglene veldig korte.

Leide sko. Blir en størrelse større neste gang ja.

Christian har skjønt hvordan jeg fungerer:”Tenk så mange kule bilder du kan ta i veggen”. “Det gjør seg på bloggen vet du”. Det virker, I am that vain. Ble masse stygge bilder, men dette ble litt fint.

I barneveggen fordi jeg er pysete. 🤪

Ble fryktelig tørst med en gang. Der har du meg.

Små barn klatrer høyere enn meg, I kid you not. Nå er de jo mindre også da, og ergo lettere. Så har vi de av oss som ser ut som om de ble født i klatreveggen og er nesten irriterende komfortable.

Christian chiller.

Senere på kvelden lurte Martha på om vi ville være med på Karaoke på Paddys. Det ville vi. Trym og Martha kom bort i nitiden. Vi hadde stekt vafler. Det ble mottar med stor jubel.

Vafler med bacon er godt.

Det ble noen runder med fylle-Uno. Det ble mye øl.

Da vi ankom Paddys og Martha skulle synge, fikk jeg fullstendig hakeslepp. Hun synger helt sinnsykt bra. Martha synger.

Martha synger Wrecking Ball. Needless to say, man synger ikke rett etter Martha. Det ville være som å hoppe etter Wirkola. Det måtte et par fylleopptredner til før jeg turte å synge. Martha dro meg med på Spice Girls-Wannabe. Det hadde vært kjempefint om ikke en random fyr hadde slengt seg med. Ohwell, gøy var det. Blir flere slike karaoke-kvelder veit jeg.