RSS Feed

Tag Archives: utflukt

Tur til Balbergskampen med Christian og Are 🏔

Posted on

Den 11. juli var Christian, Are og jeg på utflukt til Balbergskampen. Det var en slitsom gåtur, men også hyggelig. Guttene var flinke, og ventet når jeg måtte ha pause. Jeg har ikke verdens beste kondis, dessverre.

Møtte på noen sauer 🐑.

Jeg kan ikke noe for det. Hver gang jeg ser et slikt skilt, tenker jeg på “The Witcher” 🤣.

Et sted på veien opp er det en benk. Det er fin utsikt derfra. Man kan sitte der og nyte den mens man får igjen pusten.

Godt å hvile litt på benken.

Da vi kom frem, etter noe som fortonet seg som en evighet med grusomme bakker, hadde vi en aldri så liten fotoshoot. Når man først har kommet seg opp, et det veldig fint på Balbergskampen.

Toppløs på huske.

Romantisk ❤.

Den mer klassiske :”Toppløs på topp”.

Veien nedover var ikke like slitsom, men den var adskillig mer skummel, da enkelte partier var litt i bratteste laget. Tviholdt i det taurekkverket for å si det sånn. Jeg kom meg da ned uten å falle eller brekke noe. Godt jobba. Jeg er nemlig en person som subber litt. Det må man ikke gjøre i skogen. En rot her og en stein der. Det var litt småsnubling fra tid til annen, men til mitt forsvar så er ikke føttene mine vant til ulendt terreng. Nei jeg vet, det er ikke noe forsvar. Øvelse gjør mester. Trenger mer skog-skills rett og slett. Etter turen hadde jeg veldig god samvittighet. Det er kjempebra trening, også har jeg godt av litt frisk luft.

Prosjekt “Byllebror “

Posted on
Prosjekt “Byllebror “

For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.

Bekymret kaninmamma.

Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.

Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var “Byllebror ” og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.

I full gang med å leke veterinærassistent.

Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.

Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.

En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.

Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.

Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.

Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.

Christian tok en del bilder 🎯.

De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.

Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På “Byllebror-fronten” er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. “Det er jo bare en kanin”. Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.

Liten tur med Lillebror

Posted on

Den 16. mai hadde jeg besøk av Henia. Det var fint vær, så vi bestemte oss for å ta med Lillebror på en liten luftetur. Det bli vanskeligere og vanskeligere å bære han ned trappene og ut. Lillebror har blitt ganske tung nå. Desto bedre grunn til å trimme han litt. Den lille tjukkasen så ut til å sette pris på den lille utflukten, om det kan kalles det når man bare oppholder seg rundt inngangen til leiligheten. Jeg er alltid litt bekymret når han tygger på planter og busker, ettersom jeg stort sett ikke vet hva det er han får i seg, og om det er giftig for kaniner. Jeg har lastet ned en plante-app som skal fortelle meg hva diverse vekster er. Jeg har ikke egentlig testet den enda.

20190630_185406.jpg

20190630_185621

Snapchat-248450111.jpg

Godt å sløve i skyggen.

Da Lillebror var på plass i innhegningen igjen, fikk kaninene løvetann, både blomster og blader. Særlig Lillebror er glad i det. Nille er ikke like interessert dessverre. Lillebror spiser løvetann.  For ikke så lenge siden var det noen på “Den Store Kaninboken”- siden på Facebook som la ut et innlegg om alt kaniner kan spise. Jeg tok bilde av det, ettersom jeg ofte er litt usikker. De kan egentlig spise veldig mye forskjellig.

20190630_192128.jpg

Screenshot_20190529-021306_Facebook.jpg

Screenshot_20190529-021315_Facebook.jpg

Screenshot_20190529-021322_Facebook.jpg

Screenshot_20190529-021332_Facebook.jpg

Screenshot_20190529-021340_Facebook.jpg

20190630_193147.jpg

Her er det med andre ord en god del snadder.