Den 11. juli var Christian, Are og jeg pÄ utflukt til Balbergskampen. Det var en slitsom gÄtur, men ogsÄ hyggelig. Guttene var flinke, og ventet nÄr jeg mÄtte ha pause. Jeg har ikke verdens beste kondis, dessverre.
MĂžtte pĂ„ noen sauer đ.
Jeg kan ikke noe for det. Hver gang jeg ser et slikt skilt, tenker jeg pĂ„ “The Witcher” đ€Ł.
Et sted pÄ veien opp er det en benk. Det er fin utsikt derfra. Man kan sitte der og nyte den mens man fÄr igjen pusten.
Godt Ä hvile litt pÄ benken.
Da vi kom frem, etter noe som fortonet seg som en evighet med grusomme bakker, hadde vi en aldri sÄ liten fotoshoot. NÄr man fÞrst har kommet seg opp, et det veldig fint pÄ Balbergskampen.
TopplÞs pÄ huske.
Romantisk â€.
Den mer klassiske :”TopplĂžs pĂ„ topp”.
Veien nedover var ikke like slitsom, men den var adskillig mer skummel, da enkelte partier var litt i bratteste laget. Tviholdt i det taurekkverket for Ă„ si det sĂ„nn. Jeg kom meg da ned uten Ă„ falle eller brekke noe. Godt jobba. Jeg er nemlig en person som subber litt. Det mĂ„ man ikke gjĂžre i skogen. En rot her og en stein der. Det var litt smĂ„snubling fra tid til annen, men til mitt forsvar sĂ„ er ikke fĂžttene mine vant til ulendt terreng. Nei jeg vet, det er ikke noe forsvar. Ăvelse gjĂžr mester. Trenger mer skog-skills rett og slett. Etter turen hadde jeg veldig god samvittighet. Det er kjempebra trening, ogsĂ„ har jeg godt av litt frisk luft.
En glad liten gris. Fra dyreriket hopper vi over til noe helt annet, nemlig hoppbakken( pun intended). Det var pÄ tide med en ny tur for Ä se om man kunne slÄ den forrige tiden. Vi busset deler av veien opp, men det var ogsÄ litt gÄing.
Det var slitsomt denne gangen ogsÄ, men jeg slo i det minste tiden fra forrige gang. GÄr jeg her ofte nok blir jeg sikkert sprek, hÄper jeg.
Denne uken har vĂŠrt usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg Ăžvde blant annet pĂ„ “Hangback” og “Stargazer”. Jeg innsĂ„ hva jeg hadde gjort feil pĂ„ “Hangback”. Jeg satt for langt inn pĂ„ stanga, og fikk dermed et dĂ„rlig grep. Lenger ut og mer lĂ„r fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og fĂžlte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til Ă„ veilede meg. Jeg lĂŠrer masse av henne. Det er ofte bare smĂ„ detaljer som mĂ„ pĂ„ plass for at det skal fungere.
Fra “Hangback” og ned i “Handstand”. Det jeg har pĂ„ meg er fra Polejunkie.
AmbassadĂžrbilde for ” Just Strong”. ” “Hangback” (med godt grep).
“Stargazer” Mye bedre enn fĂžrste gang jeg prĂžvde. Jeg ser at jeg kunne ha bĂžyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe Ă„ jobbe med fremover.
Her forsĂžker jeg meg pĂ„ “Skater”. Det er en begynnelse i hvert fall.
MĂ„let.
Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i SÞndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time fÞr. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vÄr matte. Det var en del andre som ogsÄ hadde benyttet seg av tilbudet.
Det var en fin opplevelse. InstruktĂžren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av Ăžvelsene fra polefit. Blant annet “Downward Facing Dog” og “Child position”. Jeg fĂžlte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbĂ„nd. Sistnevnte viser nĂ„r det er pĂ„ tide Ă„ bruke fĂžrstnevnte. Kjekt Ă„ ha. Etter yoga-timen Ăžvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nĂŠrgĂ„ende. Da ble det wok og “Star Wars”. En fin avslutning synes jeg.
Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt pÄ at det kom til Ä bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk pÄ bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.
PĂ„ bussen. Christian har pĂ„ seg ” ut-pĂ„-eventyr-hatten”.
Hatten til Christian fungerer fint som “vannbeholder”. Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten pĂ„ hodet. Det var godt Ă„ kjĂžle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener Ă„ forholde seg til en utrent person med dĂ„rlig kondis, men Christian var veldig tĂ„lmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man mĂ„ parkere om man velger Ă„ kjĂžre opp deler av veien, ble vi mĂžtt av noen kuer. Det var et koselig syn.
Into the woods.
NĂ„ ble det virkelig bratt. Vi mĂžtte pĂ„ flere “fjellgeiter” som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.
Svett selfie.
Vi tok pause pÄ et sted det sto en benk. Det var godt Ä sitte litt.
Fin utsikt.
Det er viktig Ă„ dokumentere.
Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var mÄlet i sikte.
Vi satte opp en hengekÞye ved huska mens vi ventet pÄ at attraksjonen skulle bli ledig.
Utsikt fra hengekĂžya.
BelÞnningen min til meg selv for Ä ha gÄtt opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit Ä ikke snuble pÄ veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.
Snapfilter.
Huska ble ledig og jeg satte i gang med Ă„ huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gĂžy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.
Dette ble det kuleste bildet synes jeg.
Da jeg var ferdig med Ä huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lÄ en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.
Det neste pÄ agendaen var avslapping i hengekÞye. Jeg har egentlig ikke noe sÊrlig erfaring med friluftsliv og hengekÞyer, men det var veldig koselig.
Slapper av i hengekĂžya.
Ettersom det var et stykke Ä gÄ ned igjen ogsÄ, og man begynte Ä bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til Ä ta fatt pÄ en ekstra bratt skrÄning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi mÞtte pÄ to gÊrninger som syklet nedover. De mÄtte ha hatt et dÞdsÞnske. Det var mye fin natur Ä se.
PĂ„ vei nedover.
Christian klatrer litt.
Da vi hadde gĂ„tt en stund, nĂŠrmet vi oss “sivilisasjonen”. Vi mĂžtte pĂ„ en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer pĂ„ om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for Ă„ spise og slappe av.
Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart Ä vÊre der igjen. Bodde jo der da jeg studerte pÄ HIL.
Vi mÄtte ikke vente sÄ lenge fÞr det kom en buss. Det var en slitsom, men ogsÄ fin, tur.
Data fra Christians smartklokke.
Jeg mÄ ogsÄ skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbÄnd. Det er jo en motivasjon til Ä holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbÄnd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke pÄ skapet i garderoben. Jeg testet det pÄ flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbÄnd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk lÄst skapet. HÄper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svÞmmer som en svane, med hodet hÞyt over vannet. Elsker Ä svÞmme, men liker ikke Ä svÞmme under vann. Etter Ä ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.
Kurset var pÄ Norges HandelshÞyskole. Det er jo en gammel og Êrverdig institusjon, og den bÊrer i hvert fall preg av Ä vÊre gammel. Jeg ble litt skuffa egentlig. HIL er veldig mye finere, kanskje ikke sÄ rart ettersom skolen er nyere. Jeg liker ikke Ä stresse, sÄ jeg var tidlig pÄ plass. Det hadde allerede kommet noen fÄ andre. Det fylte seg opp ganske raskt. Det mÄ ha vÊrt minst 50 deltagere pÄ kurset.
Tok litt bilder underveis.
Kjekk info Ă„ ha foreviget.
Det var artig Ä vÊre pÄ kurs. Jeg innsÄ hvor mye jeg egentlig savner Ä studere. Det var et spennende tema, men vanskelig. Jeg innsÄ at jeg muligens hadde tatt meg litt vann over hodet da jeg ga meg i kast med det her. Jeg var ikke den eneste pÄ kurset som tenkte det, heldigvis. Da jeg var ferdig for dagen, dro mamma og jeg pÄ Egon for Ä unne oss litt god mat og drikke. Det var veldig koselig. Vi satt rett ved en gjeng med godt voksne, hÞyrÞstede bergensere. Jeg hadde en overveldende trang til Ä snu meg og hysje, men jeg klarte Ä la det vÊre.
Etter maten dro vi tilbake til hotellet. Eat, sleep & repeat.
Frokost.
Dag 2 med kurs var spennende. Vi hadde flere forelesninger, men ogsÄ en pause med lunsj.
PĂ„ kurs igjen.
God lunsj.
Og vi er i gang igjen.
Etter kurset var det litt tusling rundt i byen. Vi kjÞpte med oss litt mat hjem og tok tidlig kvelden. Opp tidlig dagen etter for Ä ta toget hjem igjen. Jeg er ikke noen morgenfugl, sÄ jeg var litt morgengretten under frokosten. Vi hadde store planer om Ä steke oss vafler for Ä ha med pÄ den lange togturen, men det var alltid noen ved vaffeljernene. Fryktelig irriterende. MÄtte bare gi opp den planen.
Frokost.
Vi kjÞpte med oss noe mat fra Deli de Luca. Ettersom jeg var ganske trÞtt, var det tvingende nÞdvendig med en kaffe latte pÄ stasjonen.
Jeg likte denne.
Toget var en del forsinket, da det hadde stÄtt uten strÞm hele natten. All maten var fÞlgelig Þdelagt. Vel, ikke snacks og sÄnn da. Det tok sin tid fÞr lokomotivet hadde strÞm og vi kunne dra.
Typisk..
Endelig fikk vi klarsignal. Det var godt Ä komme i gang med den lange reisen. Denne gangen slapp vi Ä konversere med andre, heldigvis. Det var ikke Wi-Fi pÄ toget, sannsynligvis grunnet strÞmbruddet. Jeg hadde planer om Ä blogge litt, men det gÄr dÄrlig uten nett. Flott utsikt hadde jeg da, i det minste.
Klar for en fin togtur.
Hallingskeid.
Finse.
HaugastĂžlen.
Etter 5-6 timer, husker ikke helt, var vi endelig fremme i Vikersund. Det var utrolig godt Ä strekke pÄ beina. Det var en kjempefin tur. Bergen er en flott by som jeg gjerne kunne tenke meg Ä besÞke igjen. Jeg avslutter med bildet av julekulen jeg kjÞpte pÄ Julehuset.
SÄ dagens lys i Drammen 1982. Flyttet sÄ til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snÞ eller kulde. Ble vÊrende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
