Kurset var på Norges Handelshøyskole. Det er jo en gammel og ærverdig institusjon, og den bærer i hvert fall preg av å være gammel. Jeg ble litt skuffa egentlig. HIL er veldig mye finere, kanskje ikke så rart ettersom skolen er nyere. Jeg liker ikke å stresse, så jeg var tidlig på plass. Det hadde allerede kommet noen få andre. Det fylte seg opp ganske raskt. Det må ha vært minst 50 deltagere på kurset.
Tok litt bilder underveis.
Kjekk info å ha foreviget.
Det var artig å være på kurs. Jeg innså hvor mye jeg egentlig savner å studere. Det var et spennende tema, men vanskelig. Jeg innså at jeg muligens hadde tatt meg litt vann over hodet da jeg ga meg i kast med det her. Jeg var ikke den eneste på kurset som tenkte det, heldigvis. Da jeg var ferdig for dagen, dro mamma og jeg på Egon for å unne oss litt god mat og drikke. Det var veldig koselig. Vi satt rett ved en gjeng med godt voksne, høyrøstede bergensere. Jeg hadde en overveldende trang til å snu meg og hysje, men jeg klarte å la det være.
Etter maten dro vi tilbake til hotellet. Eat, sleep & repeat.
Frokost.
Dag 2 med kurs var spennende. Vi hadde flere forelesninger, men også en pause med lunsj.
På kurs igjen.
God lunsj.
Og vi er i gang igjen.
Etter kurset var det litt tusling rundt i byen. Vi kjøpte med oss litt mat hjem og tok tidlig kvelden. Opp tidlig dagen etter for å ta toget hjem igjen. Jeg er ikke noen morgenfugl, så jeg var litt morgengretten under frokosten. Vi hadde store planer om å steke oss vafler for å ha med på den lange togturen, men det var alltid noen ved vaffeljernene. Fryktelig irriterende. Måtte bare gi opp den planen.
Frokost.
Vi kjøpte med oss noe mat fra Deli de Luca. Ettersom jeg var ganske trøtt, var det tvingende nødvendig med en kaffe latte på stasjonen.
Jeg likte denne.
Toget var en del forsinket, da det hadde stått uten strøm hele natten. All maten var følgelig ødelagt. Vel, ikke snacks og sånn da. Det tok sin tid før lokomotivet hadde strøm og vi kunne dra.
Typisk..
Endelig fikk vi klarsignal. Det var godt å komme i gang med den lange reisen. Denne gangen slapp vi å konversere med andre, heldigvis. Det var ikke Wi-Fi på toget, sannsynligvis grunnet strømbruddet. Jeg hadde planer om å blogge litt, men det går dårlig uten nett. Flott utsikt hadde jeg da, i det minste.
Klar for en fin togtur.
Hallingskeid.
Finse.
Haugastølen.
Etter 5-6 timer, husker ikke helt, var vi endelig fremme i Vikersund. Det var utrolig godt å strekke på beina. Det var en kjempefin tur. Bergen er en flott by som jeg gjerne kunne tenke meg å besøke igjen. Jeg avslutter med bildet av julekulen jeg kjøpte på Julehuset.
Jeg har alltid vært glad i språk, både norsk og engelsk. Jeg har hatt en drøm om å kunne oversette litt ved siden av Norstat. Da Jack bodde i Lillehammer, før han ble pirat og seilte avgårde, ga han meg noen oversettelses-oppdrag. Jeg gikk inn for disse med liv og lyst. Det var utfordrende, selvfølgelig, men gøy også. Lilly foreslo at jeg kunne prøve meg på en eksamen ved Norges Handelshøyskole for å bli statsautorisert oversetter. Jeg fant ut at jeg skulle gjøre nettopp dette. Selve prøven er gratis, men det blir jo utgifter i forbindelse med reisen til Bergen.
Jeg oppfylte kravene for å kunne ta prøven. Jeg fikk også en e-post om et kurs det var lurt å delta på. Ettersom jeg jo ikke hadde peiling på hva det egentlig var jeg hadde gitt meg i kast med, valgte jeg å melde meg på kurset.
Det kostet litt da, det skal sies.
Jeg mottok informasjon om kurset, og diverse vedlegg det var lurt å lese igjennom.
Et av vedleggene var en oversettelse fra norsk til engelsk, som vi skulle gjøre før kurset. Vi skulle også gjøre oss noen tanker om hva vi syntes var vanskelig. Jeg gjorde først oversettelsen, deretter kastet jeg meg over refleksjonsdelen. Vedlegget var en tidligere eksamensoppgave, og selv om jeg ikke måtte gjøre den biten, var det sikkert greit å komme godt forberedt på kurset. Det var dette jeg dreiv med da Anders og Hege var på besøk med gaver fra Japan. Naturlig nok var jeg litt i min egen intense verden under besøket. Stakkarene måtte lese gjennom det jeg hadde gjort hittil.
Oversettelsen min fra norsk til engelsk.
Ettersom jeg ikke var så veldig gira på å dra til Bergen alene, spurte jeg om mamma hadde lyst til å være med, noe hun hadde. Jeg har aldri vært i Bergen før, og hun har bare vært der en gang da hun var liten. Dette kunne jo også være en kosetur. Vi bestilte rom på First Hotel Marin, like ved bryggen. Jeg innså plutselig at jeg hverken hadde pennal eller en ordentlig notatperm. Dette ble kjøpt inn.
Den 27. september gikk mamma og jeg på toget til Bergen fra Vikersund stasjon. Det kom til å bli en lang togtur, men det ville jo være mye fin natur, og jeg hadde Netflix om jeg ble lei av å titte ut av vinduet. Med oss hadde vi niste. Det er dyrt å kjøpe mat på toget.
På toget satt vi vendt mot to andre, en australier på tur i Norge og en 89 år gammel mann som skulle besøke familie i Bergen. Jeg var i utgangspunktet ikke særlig innstilt på å sosialisere med noen, og i begynnelsen ble jeg litt irritert da den gamle mannen snakket og snakket, men til slutt måtte jeg innrømme at han faktisk var ganske morsom, og veldig søt. Han var alt annet enn A4, så jeg likte han og historiene hans. Mamma og vår nye venn fant tonen, og diskuterte forfattere. Mannen hadde store planer om å kontakte Arja Saijonmaa for å be henne med ut på middag. Hadde vært morsomt om han hadde fått det til.
Tenker alltid på Kongsvikklinikken og “all in for Ål”.
Fikk sjokolade av vår nye venn.
Varm sjokolade fra automaten.
“Winter is comming”.
Vakkert.
Haha denne snapgreia er litt morsom synes jeg.
Vakre høstfarger.
Sogn og Fjordane.
Etter 6 timer med tog var det godt å endelig komme frem. Ettersom vi hadde litt bagasje, tok vi en drosje fra stasjonen til hotellet.
Nøkkelkortet.
Det var ingen matservering på hotellet utenom frokost, så vi måtte ut for å spise. Vi fant en Egon-restaurant rett i nærheten.
Bryggen i Bergen. Veldig koselig.
Jeg bestilte noe potetgreier med rømmedressing og et glass rødvin.
Etter maten tok vi en liten runde innom butikkene på Bryggen. Det var mye fint å se på, særlig i julebutikken. Jeg kjøpte en julekule, en ku med vinger. Den kostet 200 kroner, men det er jo ikke hver dag man er i Bergen, så det er koselig å ha et minne fra turen.
Etter den lille handlerunden, dro vi tilbake til hotellet for å slappe av på senga og se litt tv før det var på tide å sove. Jeg kunne nå opptil flere pokestops fra rommet vårt. God stemning. Senga var god å ligge i, så jeg sov godt. Hotellfrokosten var helt ok. Det kunne ha vært mer å velge i, men det var innafor det som var der.
Hotellfrokost.
Kurset begynte ikke før senere på dagen, så vi hadde tid til å besøke akvariet først. Vi bestilte en drosje fra appen på hotellet. Det var ikke det mest rimelige alternativet skulle det vise seg, men bilen kom i det minste med en gang.
Vi fikk med oss matingen av pingvinene mens vi var der.
Pingvinene.
Blant pingvinene var det et homofilt par som hadde levd sammen i årevis. De var skikkelig søte.
Etter at vi hadde fått med oss pingvinmatingen, var det på tide å komme seg til sentrum igjen. Takket være en hjelpsom ansatt i gavebutikken, fant vi et drosjeselskap som var mye billigere enn det vi hadde reist med tidligere. Det var enda litt tid før jeg måtte på kurs, så vi gikk innom et kjøpesenter.
Morsomme paraplyer.
Det var ikke så innmari mye spennende på det senteret, så vi gikk ut igjen og slo oss ned på et sted som het Kaffelade. Her hadde de masse som fristet, både av mat og drikke. Jeg bestilte meg en sjokolademilkshake og mamma en kopp varm kakao.
Kjempegod sjokolademilkshake.
Via Pokemon GO ble jeg klar over at jeg var i nærheten av en Outland-butikk. Her var det masse spennende å se på. Dette er en butikk hvor impulskontrollen har en tendens til å ta seg en blund. Ettersom det jeg kjøpte var nedsatt, hadde jeg ikke så fryktelig dårlig samvittighet for at jeg brukte penger.
Hadde helt latterlig lyst på den store Tottoro-bamsen, men den kostet sikkert grusomt mye.
Jeg kjøpte blant annet dette. Finfin gave til meg selv.
På veien tilbake til hotellet tok jeg noen fine bilder av Bergen. Det er en utrolig koselig by.
Tror dette er en måkeunge.
Takket være Snapchat, så ser dette ut som et postkort.
Bladene har rukket å bli røde og gule på trærne. Det er høst, men det er heldigvis ikke kaldt, noe som gjør det hele svært så behagelig. Jeg er en liten tur i Vikersund, og tenker tilbake på sist jeg var her i forbindelse med sommerferien. Det var en koselig og sosial ferie, og ikke alle opplevelser ble nevnt i forrige innlegg. Jeg hadde blant annet besøk av min tremenning Øyvind og min venninne Ragnhild. Synes å huske at været var bra, og at vi grillet. Ragnhild hadde med en forsinket bursdagspresang til meg: Prosecco og fylte jordbærkuler, yummy! Den nye snakkisen på nyhetsfronten var Øyvinds nye kjæreste, som jeg selvfølgelig forlangte å se bilder av. Hun var søt. Pappa tok seg av resten av “avhøret”; “Hvor bor hun, hva gjør hun, hvem er foreldrene hennes osv”. Sånn er vi da. Må jo sjekke at hun er “godkjent”. Det er koselig for Øyvind at han har funnet seg en søt dame som vil det samme som han. Jeg må innrømme at jeg kommer til å savne historiene om diverse mislykkede dater, noe som tydeligvis ligger i familien. De to siste “datene” jeg var på gikk ikke akkurat helt som planlagt. Date nummer en var koselig, rent bortsett fra at vi møtte på noen som fortalte meg at huset jeg bor i skal rives. Dette kom selvfølgelig helt ut av det blå. Noe som forklarer hvorfor jeg skrek tilbake til han:”HVA I HELVETE?!!” Han hadde visst lest det i GD. Først trodde jeg det var en ondskapsfull spøk, men neida, dette har visst vært kjent i lengre tid. Takk for at noen gadd å si ifra til meg da…. Nå kunne det jo i og for seg hende at jeg hadde fått et skriv om det som hadde gått meg hus forbi, men da hadde vel de andre som bor i huset i hvert fall fått det med seg. Det hadde de ikke. De ble like stressa som meg da jeg fortalte det. Jeg konkluderer derfor med at det ikke er jeg som har vært sløv, i hvert fall ikke denne gangen.
Min nyervervede venn og jeg avtalte at vi skulle ha et nytt møte, men det viste seg å bli vanskelig ettersom han flyttet tilbake til Sverige. Herremann nummer to ba meg ut på middag ved noen anledninger, men det passet ikke så bra de gangene, så jeg inviterte han på en fest, hvor han ble betatt av datteren til min venninne. Ikke at det egentlig var så grusomt kjipt, ettersom jeg jo strengt tatt ikke kjenner fyren, og har klart meg bra uten han i livet mitt hittil. Det som imidlertid faktisk irriterer meg, er at han ved en anledning mer eller mindre overså meg. Fikk såvidt et bittelite “hei”. Følte meg litt som om jeg hadde fått byllepest. Tror det kan ha noe å gjøre med at han har fått inntrykk av at jeg er forelsket i han, noe som ikke er tilfellet. Noen menn har en tendens til å tro at jeg føler mer enn jeg faktisk gjør, når jeg er glad. Javisst så flørtet jeg kanskje litt, men det betyr ikke all verden, virkelig ikke. Og, om så hadde vært tilfellet, om jeg hadde vært forelsket i fyren, betyr det da at man skal bli behandlet som en utstøtt? Mulig jeg overreagerer litt her, men date nummer en flyttet faktisk til et annet land, uten å si ifra, så jeg var nok litt irritabel sånn i utgangspunktet. Jeg synes nok det burde være en regel at folk ikke uttaler seg om mine følelser uten å vite hva jeg faktisk føler, eller ikke føler. 70 prosent av tiden vet jeg ikke selv hva jeg føler en gang, og om jeg i det hele tatt har følt noe, så kan det like fort være borte igjen til neste dag. Men nok om det. Her kommer bilde av en sau.
Koselig besøk på Hadeland Glassverk med mamma og pappa.
Mens vi er inne på dyr, Sjefen har i det siste lagt seg til den uvanen å nyse, når han ikke er opptatt med å gjøre ugang da he he.
Rampete gutt.
Jeg har vært hos dyrlegen med han i hvert fall tre ganger, men hver gang oppfører han seg selvfølgelig eksemplarisk. Han har til og med lagt på seg. Etter at jeg har betalt 900 kroner og kommet hjem, begynner han å nyse igjen. Jeg antar det kan være relatert til røyteperioden på høsten. De skifter fra sommerpels til vinterpels. Jeg har begynt å gre han hver eneste dag. Det virker som om det fungerer. Jeg har ikke hørt noe særlig nysing etter det. Nille må også gjennomgå. De sitter pent på fanget mitt mens jeg ribber dem for pels. Jeg tror egentlig de synes det er litt godt også. De oppfører seg i hvert fall slik. Kaniner er renslige vesener, de vasker seg mye, noe som resulterer i at de slikker i seg en god del hår. I motsetning til katter, hoster de ikke opp hårballer. De kan faktisk ikke kaste opp i det hele tatt. derfor vil håret samle seg opp i mage- og tarmsystemet og komme ut sammen med avføringen. Stort sett i hvert fall. Noen ganger fører det til forstoppelse og det som verre er. Jeg har hørt historier om kaniner som har måttet operere bort hårballer. Ettersom jeg vil unngå dette, har jeg gått til innkjøp av noen papaya – og ananaspiller, som jeg skal gi dem i røyteperioder. Jeg har forsøkt, men de nekter å spise dem, noe som ikke er så rart ettersom pillene lukter vondt. Hadde ikke spist dem jeg heller. Jeg har derfor kjøpt en ananas som sannsynligvis vil bli spist opp. Ikke hele, selvfølgelig, men noen små biter i ny og ne.
Jeg har kjøpt et hinder til kaninene, men de har enda ikke skjønt at de skal hoppe over det. De løper for det meste bare rundt det, eller dytter ned “pinnene”. Her en natt fikk jeg det for meg at jeg skulle snekre et lite trehus som Sjefen og Nille kunne hoppe inn og ut av. Jeg satte i gang prosessen med å snekre og sage. Cato, naboen min sendte meg til og med melding på facebook for å høre om jeg snekret. Jeg bekreftet at det var tilfellet.
Samme natt byttet jeg ut et hjemmesnekret “bord” jeg hadde laget av to vinkasser, med dette lille, men kule snellebordet.
I løpet av september har det jo vært valgkamp. Dette synes jeg er stor stas, ikke fordi jeg er særlig politisk engasjert, det kan jeg ikke skryte på meg, men fordi jeg elsker alle gratisgreiene man får utdelt. Jeg har fått roser, vafler, twist og grønnsaker. Det var litt leit da det hele var over. Jeg glemte/ gadd ikke stemme da. Det var sikkert litt sløvt av meg, men jeg var ikke sikker på hva jeg skulle stemme. Jeg har stort sett stemt MDG, men i år var jeg ikke helt der. Ettersom mine bekjente i MDG til stadighet minnet meg på å stemme på dem, ble jeg egentlig litt lei hele partiet. Hvis man ikke klarer å ha en samtale med noen uten å påvirke vedkommende til å stemme på seg, er det vel ikke så mye til vennskap når alt kommer til alt. Det fungerer faktisk mot sin hensikt.
Har forsynt meg av valgbodene.
Det har selvfølgelig også vært en del festligheter i løpet av de siste månedene. Det har vært mange koselige sammenkomster og en del alkohol.
Festselfie.
Bestisselfie.
Enda en fest.
Fozzy og jeg er klare for lønningspils.
Lønningspilsselfie.
Veldig koselig besøk av fineste Leni <3
Koselig fest med fine folk <3
Jeg avslutter med bildet av dette glasshodet som jeg har kjøpt på opphørssalg. “Mister jeg hodet”, så har jeg altså et til.
Det begynner å bli høst, og jeg innser at jeg har forsømt bloggingen min. Sommerferien har kommet og gått, i likhet med en hel haug sosiale eventer. Jeg tilbrakte ferien på hytta, hvor jeg kunne nyte noen deilige, varme sommerdager, før regnet kom..og kom..og kom.
Før “syndefloden”.
Fine sommerfuglen.
Jeg hadde planer om å skryte av Øst-Modum til de som kom på besøk, men:”Se så fint det er her!” fungerer liksom ikke like bra når regnet høljer ned og brunsneglene popper opp over alt. Min venninne Tina hater brunsnegler, ja snegler generelt tror jeg. Det må ha vært ganske traumatisk for henne å gå gjennom hagen. Vi var en gjeng på fem som bodde på hytta mi i noen dager. Gresset var vått, på grunn av det evigvarende regnet, så vi var en gjeng på fem med konstant våte sko og kalde føtter. Den første kvelden ble det grilling, under tak vel og merke. Jeg hadde luket og raket som en gal for at plattingen skulle se ordentlig ut, noe den også gjorde til slutt.
Fått meg putekasse.
Det ble flere kvelder med grilling, ja en av disse var det til og med oppholdsvær. Det var en herlig kveld, med digg mat, latter og prosecco. Jeg hadde en elektrisk bordgrill, som jeg var overbevist om fungerte som den skulle. Heldigvis for meg, og de andre, hadde Jane tatt med sin grill, som faktisk fungerte, i motsetning til min, skulle det vise seg. I stedet for “gråt og tenners gnissel” ble det altså flintsteik og pølser med diverse tilbehør.
Et noe ustødig bord.
Jane 🙂
Tina “eg må ha, eg må ha solbriller på” 🙂
Når det ikke er vær til å bade eller sole seg, må man være litt kreativ. Vi fant på andre ting å gjøre. En av aktivitetene var å spille “Ryktet Går”. Det var mange håpløse gjetninger og ditto tegninger som dukket opp i løpet av spilleøkten. I tillegg kom Jane på den geniale ideen å skrive en adjektivhistorie. Dette er alltid gøy synes jeg. Hun skrev, mens vi andre kom med “snørrete, kåte forslag”.
Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise 🙂
Tina hadde med seg Mira, som fikk utrolig mye kos og oppmerksomhet. Hun hoppet fra fang til fang, og jeg er ganske sikker på at den hunden aldri blir lei av kos.
Fineste hunden.
Fikk besøk i senga.
En av dagene, tror det var dag to, besøkte vi et av Vikersunds spisesteder, et gatekjøkken ved navn Gentis. Elise og kjæresten hadde lyst på burger, og burgere ble det da også.
På burgerjakt.
Jeg spiste pølse og pommes frittes, en opplevelse sånn midt på skalaen. Da var det bedre med osten og kjeksen som vi spiste ved en senere anledning. Ikke noe å klage på der nei, ei heller på den utrolig gode rødvinen som Tina og jeg tyllet i oss. De andre var ikke så begeistret for rødvin.
Tina og jeg ble ganske brisne og fnisete etter en stund, sikkert en kombinasjon av overtrøtt og småfull. Veldig gøy for oss, men kanskje ikke like festlig for de andre. En av dagene, tok vi turen til Gulskogensentet, hvor vi brukte litt penger, med trykk på litt, ettersom vi alle var ganske blakke. Jeg kjøpte meg noen nye sko, blant annet. Se så lykkelig jeg er.
Tok på meg de nye skoene med en gang.
Dagen vi tilbrakte på kjøpesenteret var det, ironisk nok, litt sol. Jeg tror nok at besøket mitt hadde det bra på tur, selv om været sviktet litt. Det viktigste var jo at vi tilbrakte tid sammen. Satser på at været er bedre neste gang de kommer på besøk.
Også Hege og Anders tok turen innom i løpet av ferien. De var heldige, solen tittet frem og varmet godt. Det er mulig ikke de så det helt på samme måte da, ettersom de ikke er like glad i sola som meg. Synes å huske at i hvert fall Anders mente at det var litt i varmeste laget. Varmt ble det også på grillen, i motsetning til sist. En ny fungerende grill var på plass, og maten smakte fortreffelig.
Krydret grillribbe og salat.
Etter maten ble det noen runder med “Ryktet Går”. Mamma ble også med, noe motvillig, slik at vi var mange nok til å spille. Alle lo i løpet av rundene, inkludert min mor. Det var ikke så mye latter etterpå, da jeg hadde børstet støv av ludobrettet. I hvert fall ikke fra meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir faktisk ganske sur hvis jeg taper i ludo, noe jeg gjorde denne gangen. Heldigvis er jeg ikke sur lenge av gangen, og “det er jo bare et spill”. Hytteboka dukket også opp på bordet, vel strengt tatt hadde den ligget der en stund, da den var det første jeg bar ut.
Fine kjæresteparet.
En av de siste dagene før feriens slutt, var mamma og jeg i Drammen. Vi var på Unique og drakk øl, og shoppet litt i butikkene. Det regnet. Alle sluser åpnet seg. Det var på tross av dette en hyggelig opplevelse, en tradisjon vi gjør hver sommer.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
